Håver inn på hyttesalg

I Øyer, like ved Hafjell, ble hytteprodusenten Leve Hytter startet for ni år siden. På garasjeloftet sitt startet Arve Noreng selskapet med en idé om å industrialisere byggebransjen med stilige hytter. 

– Norsk hyttebransje var preget av mye skreddersøm og personlige tilpasninger, og lite industrialisering. Det ville jeg endre. Og jeg mente det måtte være et marked for litt stiligere og freshere hytter enn det som fantes på den tiden, sier Arve Noreng, daglig leder i Leve Hytter. 

Den første ansatte i selskapet, bortsett fra gründeren selv, var sønnen hans. Han fikk i oppgave å tegne og lage illustrasjoner.

– Siden 2013 har det bare gått én vei. Vi har vokst noe voldsomt, ansatt stadig flere folk og tenkt fremover.

I 2013 omsatte selskapet for 15 millioner kroner. I fjor hadde omsetningen vokst til nærmere 160 millioner, og et resultat før skatt på 29 millioner.

– Vi hadde formidabelt salg fra juni 2020 til juni i år på grunn av pandemien. Det har vært ekstremt, med 120 prosent salgsøkning, sier Noreng.

Satser på leiligheter

Noreng snakker med oss via telefonen fra riksvei 52. Han er på vei fra kontoret i hjembyen, til et møte i Hemsedal.

I 2015 startet Leve Hytter det nye selskapet Leve Montasje, et selskap med egne snekkere og håndverkere som utfører byggearbeidene på hyttene. Og for drøyt et år siden begynte de å satse på fritidsleiligheter i tillegg til hyttene gjennom Leve Leiligheter.

– I år kommer de tre konseptene til å få en samlet omsetning på over 400 millioner kroner, og en bunnlinje før skatt på litt over 60 millioner.

I første driftsår omsatte Leve Leiligheter for 41 millioner kroner.

– Det har vært en veldig bra start. Da vi lanserte leilighetene i 2020 solgte vi 70 stykker allerede i oppstarten. Vi har allerede bygget ferdig mange av dem, og snart lanserer vi enda flere.

I Hemsedal skal Leve Hytter begynne å planlegge et nytt leilighetsprosjekt.

– Vi startet med leiligheter fordi det var stor etterspørsel etter det. Og vi ser at det går i den retningen med tanke på reguleringer og hva politikere ønsker med utnyttelsen av arealer for fritidsboliger. Med leiligheter kan vi utnytte plassen ved å bygge tettere. Det handler om å tilpasse seg fremtiden, utdyper Noreng.

Han opplever at leilighetskjøperne skiller seg litt fra de vanlige hyttekundene.

– Det er ofte yngre folk, og de er mer opptatt av delingsøkonomi. De kan for eksempel leie bort leiligheten for å finansiere kjøpet. Leilighetene er også ofte billigere enn vanlige hytter på samme sted, så inngangsbilletten er litt lavere. Det gjør at flere har muligheten til å kjøpe fritidsbolig.

– Hva er deres største utfordringer fremover?

– Det er mange utfordringer i byggebransjen. Det er vanskelig å få tak i håndverkere. I tillegg er det er en del motstandere av hyttebygging, og de kommer ofte opp med mye ensidig informasjon, noen ganger lite faktabasert. Et av argumentene deres er bærekraft, og vi skal selvfølgelig ta vårt ansvar ved å bygge så grønt som mulig, men det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig.

Har solgt for 2,5 milliarder på fem år

I Ringebu, knappe tre timer unna Oslo, ligger ferdighytteprodusenten Tinde Hytter. Bak selskapet står den 78 år gamle gründeren Øyvind Haverstad. I 2002 startet han selskapet, og i dag har han flere familiemedlemmer på listen over de 180 ansatte. Selv er gründeren arbeidende styreleder, i tillegg til å være styreleder i 14 andre selskaper.

– Selskapet er opprinnelig et utspring fra Horten Hus. Haverstad jobbet i systemet, men ville satse mer på hytter. Da oppsto Tinde Hytter, sier Audun Skattebo, adm. direktør i Tinde Hytter.

Skattebo har selv jobbet i selskapet i ti år i år. Han beskriver de typiske kjøperne som aktive voksne mellom 45 og 55 år, som liker å være på fjellet. 

– Hovedmarkedet for oss, hvor vi har størst salg, er på Østlandet med kunder fra Oslo-området. Men vi har også selgere og kontorer med god aktivitet i Trondheim, Stryn og Sandefjord, i tillegg til kontoret på Hellerudsletta, forteller han.

De siste fem årene har Tinde Hytter solgt hytter for 2,5 milliarder norske kroner, og gått omtrent 200 millioner i overskudd. I fjor omsatte selskapet for 460 millioner, med et resultat før skatt på 48 millioner.

– Bedriften kom raskt opp i 150 millioner i omsetning rundt 2005-2006, og lå på det nivået lenge. Men så fikk vi vind i seilene, og fra 2015 var det relativt kraftig vekst opp til rundt 500 millioner kroner, forklarer Skattebo.

– Hva kom veksten av?

– Det ble tatt grep både på produkt- og markedssiden. Det ble gjort en jobb for å ta en større posisjon i markedet, så veksten er et resultat av et arbeid som begynte i 2012 og 2013. Under corona har vi hatt en vekst i salget på cirka 100 prosent, fra 2019 til 2021, og vi kommer til å selge hytter i år for cirka 850 millioner.

Skattebo tror veksten både kommer av at Tinde Hytter allerede var i en vekstkurve, men også på grunn av pandemien.

– Det har jo vært en trendutvikling de siste årene med økt aktivitet mot fjell og turer i Norge. Og den ble nok forsterket med pandemien. Men det er mange om beinet i bransjen. Vi ser at det dukker opp nye aktører nå som vil prøve seg, og så er det jo flere store aktører som driver med større områder sånn som oss. Målsettingen vår fremover er å ta en sterk posisjon i enda flere regioner, der vi ikke har fått så godt fotfeste. Men det er også utfordrende, utdyper Skattebo.

Milliardomsetning i Norgeshus-kjeden

Norgeshus er en av de eldre hytteleverandørene på markedet, som bygger både hus og hytter. Selskapet ble startet på slutten av 80-tallet, i Melhus i Trøndelag.

– Vi bygger omtrent 900 boliger i året, og de siste tre årene har også hyttemarkedet vært bra for oss. Nå bygger vi over 200 hytter i året, sier Benn Asgeir Båtvik.

Faren hans var en av grunnleggerne av Norgeshus, og i dag jobber flere av familiemedlemmene sammen i bedriften ved hovedkontoret. Båtvik selv eier 43 prosent av selskapet.

– Vi har et ønske om å gi kundene lokal oppfølging, så derfor har vi satt oss som mål å ha forhandlere som kan dekke alle Norges kommuner. Forhandlerne har også kjøpt opp en del områder hvor vi skal bygge ut. En av de store endringene vi har gjort er å fokusere mer på store hyttefelt, i stedet for å bygge én og én hytte, forteller Båtvik.

Norgeshus bygger hytter i mange store hytteområder, blant annet Trysil, Geilo, Oppdal og Voss.

– Det er mange som vil ha de enkle hyttene på 70 kvadratmeter, og så har vi enkelte kunder som vil ha de større og flottere hyttene. I desember lanserer vi enda flere spreke hyttetyper. 70 prosent av kundene våre tar utgangspunkt i en av våre ferdige modeller, men mange vil i tillegg sette sin personlige touch på det og bruker våre arkitekter på endringene, utdyper han.

Hele Norgeshus-kjeden omsatte totalt for 3,2 milliarder kroner i 2020, med et resultat før skatt på 120 millioner kroner.

– Etterspørselen har vært enorm de to siste årene etter at corona slo inn. Det har vært helt bonanza i markedet, og det har vært utfordrende å skaffe nok snekkere. Hadde vi hatt tilgang til flere håndverkere, hadde vi bygget mye mer enn vi har gjort.

– Hvordan tror du det blir fremover?

– Etterspørselen kommer nok ikke til å være så stor som den har vært. Det har roet seg litt, men vi har bra trøkk enda. Og det er egentlig bra, for ekstrem økning klarer ingen å ta på seg.

Vil doble budsjettet på to år

En av de større aktørene i bransjen er Mestergruppen, med hovedkontor i Oslo. Konsernet består av syv ulike hus- og hyttekonsepter, inkludert både Saltdalshytta og Røroshytta. Saltdalshytta bygger nesten 600 hytter i året, mens Røroshytta er et smalere konsept som bygger rundt 30 hytter i året. Sistnevnte leverer moderne laftehytter i heltømmer.

– Tømmerhytter står for cirka ti prosent av hyttemarkedet i dag. Vi har cirka 20 standardmodeller som kunden kan få tilpasset sine ønsker, sier Arne Horten, adm. direktør i Røroshytta.

Hytteprodusenten har historie tilbake til Røros Skogforvaltning på 1960-tallet, men har i senere tid fokusert på hyttebygging. De siste ti årene har bedriften ligget under Saltdalshytta, men i fjor spant selskapet ut og er i dag direkte eid av Mestergruppen.

– Det har vært en jevn vekst, men det har svinget litt opp og ned i takt med at markedet svinger. Vi merket for eksempel Finanskrisen veldig godt.

Hytteleverandøren omsatte for 26,8 millioner kroner i fjor, og hadde et underskudd på 2,8 millioner.

– På grunn av omorganiseringen i fjor solgte vi ikke så godt, slik at ordrereserven inn i 2021 ble lav. Men vi har hatt veldig bra salg i år, så 2022 blir et godt år. Vi har allerede begynt å fylle opp ordreboken for neste år. Per i dag har vi også muligheten til å øke produksjonen, og fremover skal vi ha mer fokus på vekst. Jeg har en ambisjon om at vi kan doble budsjettet vårt i løpet av to år, forteller Horten.

– Hvordan skal dere få til det?

– Frem til nå har vi foretatt alt salget selv til sluttkunden, og derfor har det vært en utfordring å nå frem i markedet, men nå jobber vi med å få igang et forhandlernett. Det vil styrke salget vårt vesentlig, så det er vårt hovedfokus nå, forklarer Horten.

Hyttene Røroshytta lager har en snittstørrelse på omtrent 130 kvadratmeter.

– Vi sikter oss litt mer mot det eksklusive markedet, og det er ikke til å legge skjul på at det er et litt smalere marked. Det trengs en litt høyere kjøpekraft, så snittalderen på våre kunder er også litt høyere enn hos andre. Det er typisk våre kunder at de kjøper sin andre eller tredje hytte, mange av de er ikke førstegangskjøpere på hyttemarkedet.