Fem tips til juleølsmakingen
Juleølet er tilbake, og ifølge Ringnes' ølguru er nøkkelen til å få mest utbytte av ølsmakingen at folk klarer å holder kjeft.
– Ikke begynn å prate før du har fått gjort opp din egen mening om hva du liker selv. Det spiller ingen rolle hva andre har i kjøleskapet – du skal like ølet selv, sier Hans Ingi Tryggvason, sjef for Ringnes Brygghus.
Siden juleølet ble introdusert på 1930-tallet har antallet typer julebokk, malt- og humlebaserte juleøl eksplodert. Spesielt de seneste årene. Det gjør ølsmakingen mer interessant og gjør det lettere å finne et øl som passer godt til fet og salt julemat.
Men Tryggvasons mener du kan ta noen grep som gjør selve smakingen mer givende enn å bare gyve løs i samstemt ølkor.
Regel nummer 1 – Start med pilsen
– Ikke sjokkér gjestene med å gå rett på en tjukk stout. Pilsen får folk til å slappe av litt og gjør at de skjønner at smakingen ikke bare består av tunge øl. Pilsen er benchmark-ølet som hjelper deg å definere hvor sterke øltypene er. Den perfekte balansen mellom malt, humle og gjær.
Tips til viderekomne – Ta juleølsmakingen til et nytt nivå med ost.
- Til maltbaserte øltyper – velg en hardost med krystallisering og nøtteaktig smak.
- Til humlen – westcoast med en muggost, kraftkar eller liknende.
- Til gjærdrevne – belgisk blond og gjetost, evt. en norsk brie og syltesett.
- Ekstra: Fikensyltetøy med maltendrevne øl, aprikossyltetøy til humledrevne øl og mandarinsyltetøy til en gjærdreven øl på en bit med Norsk brie.
Regel nummer 2 – Del øltypene inn i butikkøl og poløl
– Det er kommet veldig mye bra øl i butikk. Følg gjerne intensiteten i alkoholen og test butikkøl for seg, prøve blindt og lek deg, råder Tryggvason.
Hva gjelder butikkstyrke, mener han du bør kjøpe øl et sted som selger mange øltyper og har høy omsetning. Øl er ferskvare.
– Det er ganske imponerende hvor stort utvalg man har i dag. Alle butikker har minst seks juleøl. Støtt lokalbutikken din, sier Tryggvason.
For de sterkere typene som finnes på polet er det større variasjon, og mer spennende øl som følge av høyere alkoholprosent.
I hovedsak delt inn i tre typer: Maltdrevne, gjærdrevne og humledrevne øltyper.
– Finn seks øl der også, og spør gjerne betjeningen om råd. Gjerne mannen med skjegg.
Tryggvason mener det kan bidra til at folk ser annerledes på ølet, som noe mer enn bare et tilskudd til vinen.
– Det finnes veldig mye godt dessertøl i juleølkategorien. Om du skal ha sjokolade eller kjeks til, bør du spørre om seks typer som passer til desserten. Til forretten har vinen et lite forsprang, men til desserten har ølen virkelig et fortrinn, hevder han.
Regel nummer 3 – Gi folk en sjanse til å smake selv
– Forsøk å ikke prate for mye før folk har gjort opp sin egen mening. Øl og smak er individuelt, og hele poenget er at du skal finne noe du selv liker. Ølsmaking handler om de fire S-ene – se, snuse, skåle og smake.
Regel nummer 4 – Velg riktig glass
– Ikke bruk melkeglasset eller glass som til daglig brukes til fettholdige drikker. Må du ut å kjøpe glass? Nei, bruk gjerne vinglass, men tenk mer riesling enn burgund. Store glass har for mye luft, slik at smaken forsvinner og gjør ølet mer tamt.
Samtidig:
– Lag gjerne en ordentlig skumkrone når ølet helles i glasset. Målet er ikke å samle mest mulig kullsyre i magen. Slipp kullsyren fri!
Regel nummer 5 – Alkoholprosenten er avgjørende
– Når julematen kommer på bordet skal alkoholen opp – du trenger den. Du må opp i alkohol for at ølet skal spille en rolle i måltidet, poengterer han.
Julemat, som består av mye fett og mye protein, krever en del alkohol for at den ikke skal blekne sammen med maten, forteller Tryggvason.
– Skal du pare akevitt med ølen bør du se an hva du vil skal smake mest. Vil du at akevitten skal smake mest, velg pilsen. Dersom ølet skal spille en større rolle, velg juleøl.
– Husk også at sterkere øl bør serveres i mindre porsjoner – halvliteren funker til pilsen, men ikke til 9 prosents øl.