Dersom noen skal leie en bolig, må noen andre leie den ut

Debattinnlegg: Advokatfullmektig Aksel Storm og advokat Harald F. Strandenæs i Advokatfirmaet Strandenæs

Det er en ubalanse i forholdet mellom prisen for å leie, og prisen for å eie bolig. Mens boligprisene falt 0,5 prosent i 2023, steg leieprisene med hele 5–10 prosent. Ifølge en artikkel i Finansavisen sist uke ser det nå ut til å være konsensus blant eiendomseksperter om at boligprisene bare vil øke i 2024. Dette vil sette et ytterligere press på leiemarkedet.

Aksel Storm. Foto: Advokatfirmaet Strandenæs

Harald F. Strandenæs. Foto: Advokatfirmaet Strandenæs

Mange frykter nå ny prisregulering i leiemarkedet. 13. januar erklærte SV-leder Kirsti Bergstø at høye leiepriser skal hindres med strengere leieprisreguleringer. Forslaget, som innebærer begrensning i økt leie i et nytt leieforhold, kan virke forlokkende for den som ikke ser hele bildet og har stor tro på å regulere markeder. Det kan virke som om mange politikere ikke tar inn over seg at Norges folketall øker ganske kraftig, og at befolkningen ønsker å bo i nærheten av de store byene.

Uansett hvor god regelutforming man gir en prisregulering, vil det finnes veier rundt: Er utleieenheten identisk med den som ble leiet ut sist? Bergstø foreslår selv at regelen ikke gjelder ved «oppussing». Verre er at forslaget vil ha som effekt at færre leieobjekter kommer på markedet.

Flere har påpekt den betydelige ubalansen som er i leiemarkedet. Med økte renter, og ikke minst høyere formuesskattegrunnlag, økt kommunal eiendomsskatt og økte avgifter, er det i dag i mange tilfeller ulønnsomt for en investor å leie ut eiendom.

Mange utleiere har funnet trøst i prisstigningen for boliger, men er tilliten til fremtidig prisstigning velbegrunnet? Torvik-utvalgets forslag til beskatning av bolig alene er antatt å gi et prisfall på hele 20 prosent!

Ønsker man reduserte leiepriser, bør man gå til kjernen av problemet, og øke incentivene til å bygge flere boliger

I vår virksomhet ser vi stadig flere som ønsker å selge sine utleieleiligheter, med den følge at utleietilbudet blir desto mer redusert.

For den femtedel av befolkningen som bor i leiet bolig, er det en mager trøst at bruktboligsalget øker når utleietilbudet reduseres. I all hovedsak er leietagerne enten de yngste eller de eldste av oss, men felles har de gjennomgående liten mulighet til å betjene lån. For mange er også boligbehovet av kortvarig karakter, som ved studier, pendling, eller i påvente av å etablere familie.

Ubalansen i eiendomsmarkedet er åpenbar, og løsningen burde være det samme: Ønsker man reduserte leiepriser, bør man gå til kjernen av problemet, og øke incentivene til å bygge flere boliger.

Som advokater for boligutbyggere ser vi at høye skatter og andre offentlige krav er den trangeste flaskehalsen for mange. Strengere krav til teknisk utforming av nybygg og minimumskrav for antall kvadratmeter begrenser lønnsomheten i byggeprosjekter. Det er også en kjensgjerning at mangelfull utvikling av infrastruktur i og rundt de store byene gjør store utbyggingsområder mindre aktuelle.

Utleievirksomheten må betraktes som en selvstendig næring. Dersom man ønsker at noen skal drive utleievirksomhet, må det gjøres lønnsomt. Økt eiendoms- og formuesskatt har i praksis gitt utleierne to valg: å trekke seg fra leiemarkedet eller øke leieprisene.

Aksel Storm

Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Strandenæs

Harald F. Strandenæs

Advokat i Advokatfirmaet Strandenæs