<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Tyskland gir etter for franske krav

Etter at forhandlingene har stått i stampe i flere måneder på grunn av uenigheter mellom Frankrike og Tyskland, har EUs energiministere endelig blitt enige om en ny reform for kraftmarkedet i unionen.

Publisert 18. okt. 2023 kl. 12.43
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 553 ord
FORNØYD: Frankrikes energiminister Agnes Pannier-Runacher (t.v. i oransj jakke) har fått gjennom viljen sin om subsidier til kjernekraftverk, selv om det i første omgang bare gjelder nye kjernekraftverk, Her fra da hun besøkte kjernekraftverket i Bugey, utenfor Lyon, i Frankrike i sommer.  Foto: Bloomberg

Tyskland har gitt etter for Frankrikes krav om at det skal være mulig å bruke statlige subsidier til å finansiere sine kjernekraftverk, og med det har det fjernet flaskehalsen som lenge har hindret reformen av EUs kraftmarked, melder Financial Times. 

EUs energiministre kom til enighet tirsdag i Luxembourg med en avtale som innebærer at Frankrike kan bruke økonomisk støtte fra myndighetene i stor grad til å finansiere landets statseide kjernekraftverk. I Frankrike dekker kjernekraftverkene nesten 70 prosent av landets kraftbehov. 

Tyskland har, sammen med Østerrike og Luxembourg, ikke ønsket å gi kjernekraft noen fordeler, i frykt for at dette vil føre til lavere strømpriser for forbrukere og industri i Frankrike som andre land ikke kan matche, og på den måten gi franskmennene en konkurransefordel. 

Dette har imidlertid blitt avfeid av Frankrikes energiminister Agnès Pannier-Runacher, som en misforståelse.

– Denne ideen om at vi skal krangle oss imellom, eller fantasien om at bedrifter ville flytte fra ett europeisk land til et annet... Jeg venter fortsatt på å få vite navnet på et tysk selskap som har flyttet til Frankrike i stor skala, sa Pannier-Runacher for en drøy uke siden i forkant av forhandlingene. 

– Et kompromiss

Som et ledd i de nye EU-reglene vil Frankrike få lov til å benytte seg av finansieringsstrukturer kjent som «kontrakter for forskjell» (contracts for difference – CDF), som garanterer en minimumspris for produsert energi, men som også setter en øvre grense hvor staten kan kreve tilbake eventuelle inntekter. 

LANDET AVTALE: Tysklands visekansler Robert Habeck sier seg fornøyd med avtalen, selv om tyskerne har vært bekymret for at den vil gi et konkurransefortrinn til Frankrike. Foto: Bloomberg

– Det er et kompromiss som setter en balanse, og vi må sørge for at vi holder oss til det, sier Pannier-Runache. 

– Det gir medlemslandene handlingsrom og muligheten til å handle basert på sin egen energimiks, legger den franske energiministeren til. 

Det var Spania, som for tiden har presidentskapet i EU, som kom frem til kompromisset, og avtalen legger opp til at EU-kommisjonen vil få en betydelig større myndighet til å vurdere fordelene av de statlige støtteordningene, skriver FT.

– Europa har vist sin evne til å handle. Avtalen forbedrer tilgangen for forbrukere og industrien til lave strømpriser over hele Europa, sier den tyske visekansleren og finansministeren Robert Habeck. 

Forhandlet i månedsvis

I EU har de forhandlet om reformen i månedsvis med sikte på å legge bedre til rette for investeringer i fornybar energi og sikre strømforsyningen for å forhindre prissjokk om vinteren. 

Arbeidet med reformen kom i gang etter at EU så seg nødt til å riste av seg Russland-avhengigheten etter at landet gikk til en fullskala invasjon av Ukraina samtidig som at energiprisene steg til himmels. Både investorer og politikere har argumentert for at det er avgjørende for å holde den europeiske industrien konkurransedyktig globalt å få senket prisene på strøm. 

Ifølge FT har flere av energiministerne presentert reformen som avgjørende i unionens svar på de store statlige subsidiepakkene for ren energi som er tilgjengelig i både USA og Kina. 

– Vi er i en global konkurranse med våre energikrevende industrier, sier Luxembourgs energiminister Claude Turmes.

Den nye avtalen blir gjort til lov etter at den har vært til behandling hos Europaparlamentet, som skal starte arbeidet med reformen på torsdag. 

Ifølge FT legger avtalen også til rette for at land som er avhengig av kullkraft, som for eks. Polen, kan subsidiere slike anlegg frem til 2028.