<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Biogasselskap er verdt 1 milliard: Vil hente to til for britisk dobling

Philip Fjeld og Refuels vil hente 2 milliarder kroner, men enda en milliard må til for å nå målet. Selskapet tror imidlertid veksten kan finansiere dette.

Publisert 16. apr. 2024 kl. 16.20
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 617 ord
FULL FART: Refuels-sjef Philip Fjeld skal mer enn doble antall fyllestasjoner i Storbritannia. FOTO: ReFuels

– De første to milliardene skal brukes til å kjøpe 14 stasjoner, men også til vekst. Vi har planer starte byggingen av fem nye stasjoner i år, sier Refuels-sjef Philip Fjeld til Finansavisen.

Refuels har engasjert Arctic Securities og Pareto Securities for å vurdere mulighetene til å hente rundt 150 millioner pund, eller rundt 2 milliarder kroner, i egenkapital og gjeld for kjøpe en portefølje av biogasstasjoner i Storbritannia.

I dag eier Refuels én stasjon selv, og selskapet ønsker å overta de 12 eksisterende stasjonene, i tillegg til de to under bygging, som det eier sammen med Foresight Group i et felleseid selskap.

Den nøyaktige fordelingen mellom gjeld og egenkapital er ikke endelig avgjort. Ifølge Fjeld vil egenkapitalen primært hentes fra nye aksjonærer, men Foresight vil ta noe av oppgjøret i aksjer og eie i overkant av 10 prosent i Refuels.

Fjeld, som grunnla Flex LNG som senere ble solgt til John Fredriksen, eier selv 20 prosent av Refuels, og vil nødvendigvis blir utvannet i den potensielle emisjonen. I dag prises selskapet til 1,1 milliarder kroner.

– Jeg vil heller eie mindre av et mye større selskap som er kapitalisert til å utnytte vekstpotensialet, enn å eie mye i et selskap som må bevege seg saktere.

Over 1 mrd. til

På mellomlang sikt vil Refuels bli dobbelt så store og sitte med 30–40 stasjoner i Storbritannia. Til dette trengs det ytterligere 100 millioner pund, eller rundt 1,4 milliarder kroner. Det betyr ikke at det nødvendigvis må hentes penger igjen.

– Gitt kontantstrømmen og veksten vi har nå, ser vi for oss at mye av veksten kan finansieres ved at vi får inn disse 14 stasjonene, sier Fjeld.

Han forklarer at stasjonene hadde en årlig run rate EBITDA i mars på 7–7,5 millioner pund, noe som ventes å øke til 12 millioner pund mot slutten av året og videre opp i 2025.

– Hvis vi får gjort denne transaksjonen som vi nå planlegger, er vi et helt annet selskap med tanke på kontantstrøm, gjeldsbetjeningsevne og så videre. Å sitte her og si at vi må hente mer egenkapital, er ikke tilfellet, forteller han.

Ser enormt potensial

Refuels kjøper inn biogassen som selges på stasjonene selskapet drifter i dag. Stasjonene benyttes i dag av 1.700 tungtransportkjøretøyer, men ifølge Fjeld har kundene allerede over 960 kjøretøyer i bestilling som skal gå på biogass – og mer kommer, ifølge Refuels-sjefen.

– 1–2 prosent av britisk tungtransport fyller i dag på våre stasjoner, så vi har ikke makset ut markedspotensialet. Om vi hadde hatt 50 stasjoner i dag, hadde vi ikke vært i nærheten av å fylle  markedspotensialet, sier Fjeld.

Mens selskapet måtte jakte kunder for to–tre år siden, kommer kundene nå til dem.

– Etterspørselen er sterkere enn vi klarer å levere på.

Samtidig ser han for seg en geografisk utvidelse på sikt.

– Vi har fokusert på å gjøre det veldig bra i Storbritannia først. Vi har stående tilbud om å se på noe utenfor Storbritannia, og det er noe vi vil begynne å se seriøst på til neste år.

Payback på ett–to år

Fjeld er ikke negativ til kjøretøyer som går på elektrisitet, biodiesel, hydrogen eller andre alternativer til fossilt drivstoff, men enten er det ikke praktisk mulig eller økonomisk forsvarlig å drifte en flåte av store trailere med dette.

Derimot mener han at kundene lett kan regne hjem å benytte biogass.

– En ny lastebil koster 20.000 pund ekstra, men biogass er 30–40 prosent billigere enn diesel. Det gir en payback på den ekstra prisen på ett til to år, mens en lastebil har en levetid på fem år. Det er sterke økonomiske insentiver til å bytte, samtidig som CO2-utslippene kuttes 85–90 prosent, kontra en vanlig diesellastebil.