Debattinnlegg: Jan Emblemsvåg, professor ved NTNU
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har nylig publisert nye LCOE-estimater (gjennomsnittlig livsløpskostnad for produsert energi), men metodeverket bak inneholder mange forhold som ikke kan forsvares ut fra empiri. Det er spesielt to graverende forhold som gir store utslag som bør rettes opp i umiddelbart.
NVE har tilskrevet kjernekraft 40 års levetid. Det er også vanskelig å forstå, og faglig sett useriøst
Utvalget av kjernekraftprosjekter er merkverdig. Hvorfor har NVE lagt til grunn tre prototypeanlegg med EPR1600-teknologi, som er kjent for å være kompleks og dyr, og en AP1000-prototype, mens de har ignorert prosjekter fra sørkoreanske Kepco? Hvis NVE skulle ha gjennomført en analyse av skipsbygging, ville de ignorere alle de store verftene i Sør-Korea som er brukt av den norske handelsflåten? Det er useriøst. De burde ta med alle OECD-land i datagrunnlaget.
Det andre forholdet er levetiden, der vindkraft oppjusteres mens termiske anlegg nedjusteres, noe som vil slå sterkt ut med hensyn til inflasjon (som NVE også har neglisjert). Vindkraftanlegg har normalt en operasjonell levetid på 20 år – ikke 30 – men de kan selvsagt holdes i drift i 30 år. Subsidieregimet er viktig i denne sammenhengen. De fleste analyser bruker 25 år.
Når det gjelder termiske anlegg, virker det som om NVE legger en politisk levetid til grunn. Hvordan de kan forsvare et kutt fra de normalt 40 årene for kullkraft og 30 årene for gasskraft til kun 25 år? – er argumentet at disse vil bli avviklet for å kutte klimagasser? I så fall er det en tvilsom antagelse spesielt for gasskraft, som er den mest brukte kraftkilden i verden for balansering av variabel fornybarenergi og som vokser.
NVE har tilskrevet kjernekraft 40 års levetid. Det er også vanskelig å forstå, og faglig sett useriøst. 40 år er designlevetiden på mange av de anleggene som er under operasjon i dag bygget på 70-tallet, men den ble satt konservativt, og mange har nå lisens til 60 eller 80 år, med mindre de av politiske grunner er avviklet. Gjennomsnittlig alder er allerede 50 år . Faktum er at kjernekraftverk er ekstremt solide anlegg som lever svært lenge , der 80 år er mye mer sannsynlig enn 40 – spesielt tatt i betraktning COP28s løfte om å triple kjernekraft fordi levetidsforlenging av kjernekraft er svært lønnsomt.
Levetidsestimatene blir enda mer suspekte når tre av fire prosjekter NVE har inkludert i datagrunnlaget bruker EPR1600-reaktoren, som har en designlevetid på 65 år, men som er så overdimensjonert at 100 år er mer sannsynlig.
Jan Emblemsvåg
Professor ved NTNU
