Debattinnlegg: Magnus Buvik, fungerende seksjonssjef i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
I NVEs oppdaterte kostnadsanslag for ny kraftproduksjon har vi forklart utfyllende om LCOE (Levelized Cost of Energy) som metode, hva denne omfatter og ikke, og hva LCOE-anslag bør og ikke bør brukes til. Mange av poengene Nøland, Hjelmeland og Lorentzen gjør om mangler ved LCOE som metode, skriver vi selv mye om på våre nettsider.
Nøland, Hjelmeland og Lorentzen gjør et poeng av at ulike teknologier produserer kraft til ulik tid, noe som ikke reflekteres i en vanlig LCOE-beregning. Men det har vi tatt høyde for gjennom såkalt verdifaktorjusterte energikostnader. Det har jo faktisk Nøland og Hjelmeland selv trukket frem som positivt, i en annen artikkel i E24.
Nøland, Hjelmeland og Lorentzen viser til kostnader for kjernekraft og vannkraft som er nedbetalt. En slik måte å regne på gir lite mening når man skal sammenligne kostnader for å bygge ny kraftproduksjon med ulike teknologier i dag. Man kan ikke bare hoppe bukk over at investeringene, som er en stor del av kostnadsbildet, faktisk må betales av noen. Det gjelder enten det er kjernekraft, havvind eller andre teknologier.
Når vi utarbeider kostnadsanslag, er vi opptatt av å være transparente om metode, kildebruk og forutsetninger. Legger man andre forutsetninger til grunn, vil også resultatene endres. Som vi har skrevet om tidligere, kan det godt være at vi undervurderer kostnadene både for havvind og kjernekraft, fordi en faktisk investor trolig vil ha et høyere avkastningskrav enn vi har lagt til grunn. Fordi vi er opptatt av transparens, deler vi underlagsdataene for beregningene, slik at andre kan gjøre egne beregninger med andre forutsetninger.
Magnus Buvik
Fungerende seksjonssjef i NVE
