EU-landene tar nok et grep mot importen av flytende naturgass fra Russland (LNG), som fortsatt får strømme inn i Europa.
Det var så sent som tidlig på sommeren i år – nesten to og et halvt år etter krigen i Ukraina brøt ut – at EU kom med sine første sanksjoner rettet mot russisk LNG. Da forbød unionen omlasting og videresalg i europeiske havner.
Det er ikke bare på unionsnivå at det skjer ting. I et brev datert den 6. november instruerte Tysklands departement for økonomi og klima Deutsche Energy Teminal (DET), som er statens heleide operatør av det tyske mottakspunktet for LNG, om å ikke ta imot gassfrakt fra Russland, ifølge Financial Times.
Instruksjonen kom etter at DET informerte departementet om at LNG-terminalen i Brunsbüttel skulle motta russisk last.
Departementets instruksjon varer frem ny beskjed blir gitt, og ble begrunnet med beskyttelse av Tysklands nasjonale interesser. De tyske LNG-terminalene skal fortsette å avvise russiske leveranser inntil videre.
Brevet kom etter at departementet ble gjort klar over planer om å ta mot LNG fra russiske skip. Departementet ville ikke kommentere brevet konkret, men sa til FT at «i prinsippet er det korrekt at Tyskland ikke importerer russisk gass, og departementet er tydelig på at dette ikke må skje via tyske LNG-terminaler».
Russland tar europeiske markedsandeler
Hvor stor andel av russisk LNG-eksport som går til Europa har vært stabil siden krigens start. I 2022 og 2023 gikk henholdsvis 68 og 69 prosent til Europa. Ved utgangen av oktober i år var andelen for 2024 på 68 prosent til Europa, ifølge S&P Global.
I samme periode økte den russiske eksporten fra 17,96 millioner metriske tonn (mt) i 2022 og 17,53 millioner mt i 2023, til 19,05 millioner mt ved utgangen av oktober i år.
På importsiden sto russisk LNG for 12 prosent av europeisk import i 2022 og 2023, men har så langt i år steget til hele 17 prosent.
Fransk(e) rør
Det er nok et steg i Tysklands avvenning fra russiske energikilder. EU har lenge sanksjonert russisk oljeeksport, men det var ikke før i juni i år at det ble tatt grep overfor den russiske LNG-en.
Bare måneder etter Russlands invasjon av Ukraina innførte USA og Storbritannia forbud mot import av LNG fra Russland. Noe lignende forbud har både Tyskland og EU til gode å innføre, og det har i prinsippet vært mulig for Russland å eksportere LNG gjennom tyske havner.
Men, selv om Tyskland ikke har hatt noen direkte import av LNG fra Russland, har ikke det stanset tyskerne fra å importere russisk LNG.
Flere europeiske land har unnskyldt importen fra Russland med at de har vært bundet av langtidskontrakter som ikke kan settes til side før EU ruller ut en fullskala boikott av russisk LNG.
I fraværet av en boikott har den russiske LNG-en i aller høyeste grad kommet seg inn i europeiske land, inkludert Tyskland. Blant annet har den tyske statens energiselskap, Sefe, en langtidskontrakt for import av russisk olje.
Importen ble gjort ved at LNG-en først ble sendt til Frankrike, hvor den ble regassifisert, før den ble sendt videre via gassrørledninger til Tyskland. Importen av naturgass via rør fra Frankrike til Tyskland startet så sent som i oktober 2022, ifølge Financial Times.
Russisk avhengighet
Tyskland importere hele 90 prosent av sitt forbruk av LNG. Etter Russlands invaderte Ukraina i februar 2022 var Tyskland den største europeiske importøren av russisk gass. En stor del av importen kom via Nordstream-ledningene, som senere ble både stengt og sprengt.
Det sendte Tyskland ut i et stort energiunderskudd, og det hastet å få på plass nye energikilder. Tyskerne satset stort på å etablerere terminaler for mottak av flytende naturgass fra skip. I dag har landet tre aktive LNG-terminaler på FSRU-skip i Wilhelmshaven, Brunsbüttel og Rügen. I tillegg jobbes det med å få på plass ytterligere to terminaler i løpet av 2024.
FSRU-skipene er flytende terminaler som benyttes til lagring og regassifisering av flytende naturgass («floating storage and regasification unit»). Totalt har den tyske regjeringen brukt over en og en halv milliard euro (17,6 milliarder kroner) på terminalene etter krigens start, ifølge den tyske statskanalen NDR.
Det er Oslo Børs-noterte Höegh Evi (tidligere Höegh LNG) som har sikret seg avtalen for bruk av FSRU-ene som opererer terminalene i Wilhelmshaven og Brunsbüttel.
