Tirsdag steg strømprisen i deler av Sør-Norge til over 13 kroner pr. kilowattime (kWh).
– Dette er ene og alene importerte priser. Et tysk fenomen, sier råvareanalytiker i SEB, Ole Hvalbye før han utdyper:
– Det er lite vind i Tyskland og en høy andel av fornybart som ikke produserer. I tillegg er det en del kaldere på kontinentet enn normalt. Sammen fører det til et høyere konsum og lavere produksjon. Hadde vi ikke hatt kablene, ville prisen vært noe helt annet.
Tyskland har hatt en massiv satsning på fornybar energi. I første halvdel av 2024 ble hele 61,5 prosent av strømmen i landet generert fra fornybare kilder, hovedsakelig vindkraft. Samtidig har Europas største økonomi stengt alle sine gjenværende kjernekraftverk.
Hvalbye påpeker at Norden fortsatt har en veldig frisk og sunn kraftbalanse.
– Det man glemmer er at tilbudet på vannkraft i Norden fortsatt er ekstremt god. Vi har mye til overs, så dette kommer ikke fra Norden, avslutter han.
– Helt vanvittig
Partiet Rødt var det eneste som stemte nei til utenlandskablene.
– Det er helt vanvittig. Vi kan ikke ha et system der Norge produserer strøm til 12 øre pr. kWh med kraftoverskudd, og likevel ha en pris på over 13 kroner, sier energipolitisk talsperson i Rødt, Sofie Marhaug.
I 2023 hadde Norge en kraftproduksjon på 154,0 TWh og et forbruk på 136,1 TWh.
– Vi mister konkurransefortrinnet. De offentlige eide kraftselskapene driver som om de er kommersielle selskaper. Det skyldes særlig energiloven i 1990, der strøm ble omdefinert til å være en kommersiell vare, påpeker hun.
– Det er FrP med tidligere energiminister Tord Lien som har gjennomført denne politikken. Argumentasjonen var at flere kraftkabler til utlandet skulle gjøre fornybar energi lønnsomt i Norge.
Forener Rødt og FrP
Marhaug får nå uventet støtte fra nettopp Fremskrittspartiet (FrP). Energipolitisk talsperson Terje Halleland mener forholdene har endret seg dramatisk siden partiet gikk inn for kablene.
Han erkjenner likevel at noen av kablene burde vært unngått.
– Det er noen kabler vi angrer på at ble bygd. Det er lett å være etterpåklok, men når kablene uansett er der, må vi se på hvordan vi kan spare forbrukere og næringsliv i Norge for den enorme prissmitten.
– Det er ført en dårlig energipolitikk i Tyskland. Det skal ikke vi i Norge ta konsekvensene av, sier han.
Halleland understreker at det har oppstått en voldsom ubalanse mellom stabil og væravhengig kraftproduksjon.
Begge partier går inn for å frikoble norske strømpriser fra det europeiske markedet og reforhandle utenlandskablene.
– Dette viser at systemet ikke fungerer. Vi har veldig lave priser i tider vi ikke trenger det, også får vi skyhøye priser når vi har behov.
Han påpeker at i 2023 gikk det offentlige med et overskudd på 90 milliarder kroner, fratrukket det som er utbetalt til strømstøtte, redusert nettleie og andre støtteordninger. I 2019 var det samme overskuddet 23,9 milliarder.
– I lys av dette bør ikke penger være et problem, sier Halleland, som har foreslått en makspris på 50 øre pr. kWh.
Nå er ordningen slik at når spotprisen i enkelttimer går over 73 øre pr. kWh eksklusive merverdiavgift, vil strømstønaden dekke 90 prosent av prisen over dette nivået.
