<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Paradigmeskifte for bærekraft i norsk næringsliv

EUs nye direktiv for bærekraftrapportering vil føre til et paradigmeskifte for bærekraft i næringslivet når det nå innføres fra 2024. Direktivet sidestiller bærekraftrapportering med finansiell rapportering, og de nye kravene er omfattende.

Publisert 22. feb. 2024 kl. 09.31
Oppdatert 22. feb. 2024 klokken 12.50
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 882 ord
Det nye EU-direktivet omfatter samtlige næringer. Bildet viser et av Austevoll Seafoods anlegg Foto: Austevoll Seafood

Gjestekommentar: Mari Ziesler Andenæs, Senior Manager Revisjon i BDO.

Direktivet blir innført fordi EU vil legge til rette for en grønn omstilling i tråd med FNs bærekraftmål og EUs “Green Deal”. Politikerne i EU har innsett at næringslivet i Europa ikke greier å omstille seg kun gjennom incentiver, og derfor kommer pisken frem.

Mari Ziesler Andenæs leder satsningsområdet Bærekraft i revisjon i BDO. Foto: BDO

EUs direktiv for bærekraftrapportering kalles CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive). Rundt 2100 norske selskaper får nå helt nye og svært omfattende krav til å rapportere på sitt arbeid med bærekraft. De fleste som er omfattet av direktivet har hørt om det og vet at de må gjøre endel tiltak, men mange har ikke oppfattet omfanget og hva det vil kreve av dem.

Hva innebærer det nye direktivet for bærekraftrapportering?

Børsnoterte foretak på regulert marked med mer enn 500 ansatte skal rapportere fra regnskapsåret 2024, mens såkalt store foretak, også de unoterte, må rapportere fra regnskapsåret 2025. Plikten til å rapportere vil også omfatte SMB-selskaper notert på regulert marked fra og med regnskapsåret 2026.

Med CSRD ble det utarbeidet felles europeiske standarder for bærekraftrapportering, kalt ESRS (European Sustainability Reporting Standards). Disse vil bli forskrifter i regnskapsloven, tilsvarende systemet i regnskapsloven for IFRS, og gjelder for alle foretak som omfattes av CSRD. De inneholder i dag generelle rapporteringsprinsipper og -krav og ti standarder som inneholder standardiserte rapporteringskrav innenfor de tre bærekrafttemaene Environment, Social og Governance (ESG), et begrep de fleste kjenner til fra før.

Direktivet og standardene krever blant annet at selskapene gjør en dobbel vesentlighetsanalyse, innhenter og dokumenterer data på alle viktige bærekraftområder og utarbeider rapporten etter reglene i direktivet. Rapporten skal ha en attestasjon av en uavhengig, ekstern revisor, og skal inngå i selskapets årsberetning.

Hva må selskaper som er omfattet av CSRD-direktivet gjøre nå?

På slutten av 2023 opplevde BDO at informasjonsbehovet rundt de nye kravene til bærekraftrapportering eksploderte, særlig blant de som treffes av rapporteringskravene fra regnskapsåret 2025. Disse selskapene har ikke hatt formelle krav tidligere, og det er svært mye som skal på plass for å komme i mål innen fristen.

I fjor gjorde vi en analyse av 100 selskaper som treffes av direktivet fra 2025. Den viste at nesten ingen i denne kategorien er klare for CSRD-direktivet. Kun 1 av 100 kartlagte selskaper hadde en bærekraftrapport som oppfylte mange av kravene, og svært få har grunnsteinene på plass ennå.

Helt konkret er det fem grep selskaper som er omfattet av direktivet bør gjøre nå:

1. Sett dere inn i kravene som gjelder for din virksomhet, og forankre arbeidet med bærekraftrapportering i styret.

2. Bestem hvem som har ansvaret for bærekraftrapporteringen, og sikre at de har kapasitet. Vi ser ofte at ansvaret legges på personer som allerede har store ansvarsområder. Aksepter at dette er et omfattende arbeid som vil kreve tid og ressurser fra flere i selskapet.

3. Gjør en dobbel vesentlighetsanalyse. Vesentlighetsanalysen er et krav i direktivet, men det er også en grunnstein i bærekraftarbeidet. Den hjelper dere med å prioritere de riktige og viktige områdene i bærekraftarbeidet, og blir i praksis en innholdsfortegnelse for bærekraftrapporteringen. Det er lurt å forankre vesentlighetsanalysen hos revisor eller den som skal gjøre uavhengig attestasjon. Har dere gjort feil i vesentlighetsanalysen, vil det påvirke hele rapporten. Derfor er det viktig å komme riktig ut av startblokka.

4. Gjør en gap-analyse, som viser hva dagens rapportering mangler for å oppfylle kravene i CSRD-direktivet, og hvilke data dere eventuelt mangler. Ta en titt på innfasningsreglene og gjør en prioritering av hvilke data det haster med å hente inn.

5. Samle inn dataene dere trenger for å kunne rapportere i henhold til kravene. Dette kan være en tidkrevende prosess, men dersom vesentlighetsanalysen er godt utført, er det enklere å sikre at dere henter inn riktige data. Gjør en vurdering av om dere har gode nok systemer for å hente inn data i dag som sikrer god internkontroll og sporbarhet.

Først når disse fem punktene er gjort, starter selve rapportskrivingen. Erfaringen fra flere av våre kunder er at det må settes av god tid fra et selskap starter på dobbel vesentlighetsanalyse til de har samlet nødvendige data for å kunne utforme rapporten. For de fleste er det også krevende fordi det er et nytt fagfelt og en ny arbeidsmetode.

Tiden går fort frem mot første rapporteringsfrist, enten ditt selskap treffes i 2024 eller 2025. I tillegg vil det ta tid å justere den første rapporten, få den styregodkjent og attestert.

Kravene skal føre til omstilling

FNs varsko om kode rød for menneskeheten tydeliggjør at næringslivet må bidra med målrettet innsats for å nå klima- og bærekraftmål. Målet med at pisken kommer frem, er å skape økt bevissthet i næringslivet og akselerere utvikling av nye innovative grønne produkter, tjenester og forretningsmodeller. Du kan ikke forbedre bærekraftarbeidet før du har sjekket hvordan det står til.

Selv om selskaper i prinsippet kan rapportere på bærekraft uten å gjøre tiltak, er dette en mulighet til å gjøre det bedre. Dere kan vise kunder og markedet at dere tar ansvar. Når store selskaper må sikre bærekraft i egen drift og leverandørkjede, skaper det ringvirkninger i hele næringslivet.

Å omtale dette som et paradigmeskifte er pompøst og bastant, men likevel riktig. Kravene til bærekraftrapportering skaper en omfattende endring i hvordan næringslivet jobber og kommuniserer rundt bærekraft som ikke vil reverseres. Vi som omfattes av de nye reglene må omfavne dem og bruke dem som en mulighet.