Når Finansavisen presenterer det som en nyhet at konkursraten er 13 prosent hos selskaper som har hentet penger via Folkeinvest, er den egentlige nyheten at dette er oppsiktsvekkende lavt. Sannsynligvis vil tallet stige i årene som kommer. Er det et problem?
Ifølge Harvard Business School har 75 prosent av alle oppstartsselskaper som får venturekapital i USA gått konkurs innen ti år. Hvorfor putter da noen av de rikeste menneskene i verden pengene sine i investeringer de vet har stor sannsynlighet for å gå tapt? Blant annet fordi de vurderer at selv om sjansen er stor for at de taper pengene i ni av ti tilfeller, så er avkastningen på det som lykkes verdt risikoen.
Hvis det er noe Norge ikke har for mye av, så er det risikovillig privat kapital i tidlig fase
Én grunntanke bak Folkeinvest er at kapitalmarkedet i Norge er dysfunksjonelt. Tidligfaseinvesteringer gjennom regulerte aktører, som er pliktig til å gjennomføre undersøkelser, er nesten utelukkende forbeholdt profesjonelle investorer. Årsaken er todelt. For det første at de gamle meglerhusene har liten interesse i å ta oppdrag for selskaper som søker beløp under 50 millioner kroner. For det andre at de ikke prioriterer å hente kapital hos «folk flest».
En mengde bedrifter med gode ideer har derfor tidligere vært henvist til å praktisk talt hente inn kapital via venner og bekjente over kjøkkenbordet. Mange gode selskaper har dødd i krybben fordi de ikke fikk næring. Kapitaltilgangsutvalget pekte på at det er et kapitalgap for virksomheter med et kapitalbehov på opp mot 20 millioner kroner.
Vi har et mål: Å bidra til å demokratisere risikokapital. Folk flest blir henvist til børsen eller eiendomsmarkedet for å investere. Det finnes mange eksempler på at den aller største verdiøkningen allerede er tatt ut når et selskap børsnoteres. Å handle i børsnoterte selskaper medfører selvsagt også lavere risiko for å kjøpe aksjer i selskaper som går konkurs med det første. Men for oss er det ingen forskjell på om du har noen titalls tusen kroner på bok du vil bruke som risikokapital, eller om du har noen titalls millioner. Muligheten til å ta høy risiko (med potensielt høy gevinst) bør være lik for alle.
Har du spredd en investering på 100.000 kroner på ti selskaper og ni av dem går konkurs, men det ene selskapet gir deg tilbake 30 ganger opprinnelig investering, har du fortsatt en gevinst på 200.000 kroner. Finansavisen har omtalt selskapet MaxSnus, som skaffet egenkapital gjennom Folkeinvest. Selskapet gikk på børs i Sverige fire måneder etter kapitalinnhenting, og ga tidligfaseinvestorene en avkastning på 112,5 prosent.
I tillegg til profesjonelle investorer, fikk også alle andre ta del i denne verdiøkningen. De ville aldri fått muligheten hvis kapitalinnhentingen foregikk gjennom et meglerhus fremfor et verdipapirforetak som vårt.
Å investere innebærer per definisjon risiko. Vi opplever at de som investerer gjennom Folkeinvest forstår dette godt. For det første er det levende diskusjoner om forretningsplanene til de ulike selskapene som til enhver tid prøver å tiltrekke seg egenkapital. Spørsmål fra investorer, og svar fra utstederselskap, kan leses og vurderes av alle interesserte. Derfor får heller ikke alle selskaper som søker finansiering gjennom vår plattform inn den kapitalen de søker – investorene har rett og slett ikke tro på dem. Både vi, og de som investerer gjennom oss, er bevisst risikoen for konkurser hos selskapene som får finansieringen de søker. En konkursrate på 13 prosent er unaturlig lavt for oppstartsselskaper, og handler om at vi er et ungt verdipapirforetak.
Men hvis det er noe Norge ikke har for mye av, så er det risikovillig privat kapital i tidlig fase. Vi er stolte av å bidra til å gjøre den mer tilgjengelig for flere tidligfasebedrifter. Vi er stolte av å kunne bidra til økt samfunnsforståelse for arbeidet med å skape næringsvirksomhet. Vi er stolte av å bidra med like muligheter for alle til å investere.
Øyvind Fries
Adm. direktør
Amalie Holt
Markeds- og kommunikasjonssjef
Jørgen Aspenes
Seniorrådgiver
Alle i Folkeinvest
