10. november 2021 trådte en ny forordning for folkefinansiering (ECSPR) i kraft i EU. Mens man i Norge bare kan investere 1 million kroner i slike utlån per år, er det ingen grense i EU-landene så lenge man er regnet som profesjonell aktør.
På grunn av EØS-avtalen er det meningen at forordningen også skal gjelde i Norge. Men ennå har ingenting skjedd, til tross for at Finansdepartementet fikk saken på bordet for over to år siden og den opprinnelige fristen gikk ut 10. november i fjor. Så ble fristen utsatt, men nå har også den gått ut.
Adm. direktør Sebastian Martens Harung i folkefinansieringsselskapet Kameo er oppgitt.
– Vi har ved flere anledninger etterspurt implementeringen av den nye EU-forordningen i pressen, blant annet gjennom debattinnlegg i Finansavisen . Vi har til og med invitert finansministeren på kaffe , men når vi ser mengden av foreslåtte og vedtatte EU-rettsakter som ligger på Finansdepartementets bord, forstår vi hvorfor kaffen ble kald, sier han til Finansavisen.
Vi treffer store, profesjonelle investorer som ikke bruker tid på 1 million, så dette treffer veldig feilSebastian Martens Harung, Kameo
Kameo har talt opp hele 165 saker som ifølge regjeringens hjemmesider er «vedtatt i EU, men ikke innlemmet i EØS-avtalen samt forslag under behandling og utkast til kommisjonsrettsakter under komitebehandling».
– Det er som å være nummer 165 og få beskjed om at man stadig rykker frem i køen, sier Harung.
Velger heller Sverige
I fjor formidlet Kameo 259 lån til 119 prosjekter i Norge, Sverige og Danmark. Det dreier seg i all hovedsak om boligprosjekter. Det meste av kapitalen kommer fra en base på 70.000 småinvestorer, hvorav rundt 20.000 er norske.
– I Sverige og Danmark ble forordningen innført ved lov 10. november i år. Da er det veldig uheldig at Norge ikke er en del av det. Det skaper en stor ulempe for norske aktører, og ikke minst norske kunder av konseptet, sier Harung.
På grunn av den sterke euroen opplever selskapet nå at mange danske investorer er ivrige etter å putte penger i svenske utlån, mens kapitalstrømmen inn til Norge strupes av grensen på 1 million kroner.
– Det er et stort behov for finansiering. I Sverige fyller vi et lån på 20 millioner kroner på et par minutter, men i Norge er vi ikke i nærheten av de nivåene. Dette bidrar til kapitalbrist for bedrifter som sårt trenger det. Bankene er veldig tilbakeholdne om dagen, for de har et tøft regelverk å forholde seg til, sier Harung.
«Er på saken»
«Jeg kan forsikre om at finansministeren er på saken», skrev næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) som svar til Kameos etterlysning i Finansavisen i oktober.
Han skrev også at «Norge kunne fått enda flere spennende gründerprosjekter om gründerne hadde et supplement til bankene», men ennå har altså ingenting skjedd.
– Hva tror du det skyldes?
– Vi har ikke fått noen annen tilbakemelding enn at de er på saken, så vi vet ikke. Det går rykter om at de to andre EØS-landene Island og Liechtenstein også må godkjenne forordningen, men det bør ikke være noe i veien for at Finansdepartementet innfører noe som er i tråd med resten av EU, sier Harung.
Kameo
| (Mill. kr) | 2022 | 2021 |
| Driftsinntekter | 2,1 | 1,5 |
| Driftsresultat | −6,1 | −2,7 |
| Resultat før skatt | −6,3 | −2,3 |
| Årsresultat | −6,3 | −2,3 |
Han mener det er et stort paradoks at man kan investere ubegrensede midler i aksjer og fond, mens grensen her er satt til 1 million.
– Selv et fond kan bare investere 1 million med dagens regler. Vi treffer store, profesjonelle investorer som ikke bruker tid på 1 million, så dette treffer veldig feil.
Hvem som helst kan imidlertid ikke investere med begge hendene i slike prosjekter – heller ikke i EU. Om du er en såkalt «ikke-sofistikert» investor, er grensen satt til 1.000 euro per lån. Den grensen har også Kameo satt.
– Det er bra, for da blir du tvunget til å spre investeringen på mange lån. Men når du får mer erfaring, blir grensen altså fjernet, sier Harung om reglene som nå gjelder i EU.
Uten et harmonisert regelverk mener han at norske folkefinansaktører risikerer å bli satt på sidelinjen, og at EU-baserte aktører vil ha oppnådd en strategisk fordel når ECSPR til slutt blir implementert i Norge.
– Vi driver en teknisk plattform, og nå må vi operere med et eget system for Norge. Våre investorer investerer gjerne over landegrensene, sier Harung.
Følger opp utredning
Ingen i Finansdepartementet vil stille til intervju i denne saken, og Finansavisen får ikke svar på om det faktisk stemmer at 165 EU-forordninger og -direktiver ligger ubehandlet på departementets bord. Vi får heller ikke svar på om departementet deler Kameos frykt for at norske aktører får en konkurranseulempe.
«Det stemmer at forordningen ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Finansdepartementet arbeider fortsatt med den videre oppfølgningen av Verdipapirlovutvalgets utredning om folkefinansiering, med sikte på å legge frem en lovproposisjon for Stortinget etter at forordningen er innlemmet i EØS-avtalen. Det norske kapitalmarkedet og banksystemet fungerer godt, og de fleste har god tilgang til finansiering. Folkefinansieringsmarkedet kan imidlertid fungere som et alternativ til mer tradisjonelle finansieringskilder. Finansdepartementet er opptatt av at vi skal ha et godt regelverk som sikrer investor- og forbrukervern i finansmarkedene», skriver seniorkommunikasjonsrådgiver Helene Megaard i en e-post på vegne av Finansdepartementet.
Hun skriver også at forordningen må innlemmes i EØS-avtalen før den kan gjennomføres i norsk rett, og at hun forventer en innlemmelse i løpet av første halvår 2024.
Harung mener det er urimelig at Norge betaler for et EØS-medlemskap uten å nyttiggjøre seg av fordelene.
– Det kan vel hende at det av og til fattes merkelige vedtak i EU også?
– Jo, det kan sikkert hende, men det gjelder ikke dette.
