Tirsdag samles norske næringslivstopper, politikere og norsk presse til den årlige NHO-konferansen i Oslo Spektrum.
Over 1.300 er påmeldte til konferansen som i år har tematikken «lederskap og løsninger», der man skal takle temaer som utbyggingen av kraftmarkedet, kunstig intelligens og digitaliseringen av norske bedrifter.
Samtidig plukker man opp tråden fra temaet i fjor, «uro», som er like aktuelt i år med geopolitiske spenninger og fokus på globalt samarbeid i et vanskelig klima.
– Jeg tror vi må forberede oss på at dette er den nye normalen. Uro var temaet for årskonferansen for et år tilbake, og vi kan trygt si at det ikke bare ble ganske tøft, det ble også verre enn vi trodde, sier presidenten i NHO og konsernsjef i Yara, Svein Tore Holsether, som sparker i gang konferansen tirsdag morgen.
– Kan ikke skylde på andre
Holsether påpeker at man i fjorårets konferanse fikk et tydelig budskap av Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, der han blant annet advarte om å skape avhengighet av andre land.
Avhengighet i energisektoren er blant annet en av årsakene til at man ser økte energikostnader både i industrien og norske husholdninger, mener Yara-sjefen.
– Vi har ikke lært, for vi bare skyver det over til andre områder når vi nå ser nedleggelse og flytting av industri ut av Europa til andre deler av verden. Vi gjentar de samme feilene, og nå har vi ikke noen å skylde på heller, sier han.
– Det kunne vi gjøre i første omgang, da kunne vi skylde på Putin, fordi vi ble lurt en gang, men hvis vi ble lurt to ganger, så kan vi ikke skylde på noen andre enn oss selv.
– Lave investeringer
I løpet av tirsdagen kommer Yara-sjefen til å bruke deler av talen om å prate om forutsigbarhet, som han mener er viktig i en tid der norske eiere har fått økt belastning gjennom nye avgifter, skatter og kostnader, som igjen påvirker investeringene.
– Vi har sett veldig lave investeringer i fornybar energi i 2023. Det er knyttet til det som skjer globalt. Norge er en liten, åpen økonomi, og som så til de grader har hatt glede av globalisering. Nå ser vi en regionalisering, og det gjelder også for EU, sier han.
– Når man da jobber med strategisk autonomi, så er det viktig at vi knytter oss enda tettere opp mot Europa. Det er tross alt 70 til 80 prosent av våre eksportinntekter kommer fra EU, og når de da må passe på seg selv i en global handelskrig, så tar vi en enorm risiko.
– Ligger det til rette for at det skal bli startet opp nye prosjekter og nye investeringer i teknologi og fornybar energi, særlig sett i dagens økonomi?
– Det er nettopp derfor er rammebetingelser og forutsigbarhet helt avgjørende. Er det usikkerhet rundt det, så vil investorene svare med høyere avkastningskrav, og da vil man prioritere andre prosjekter eller prosjekter utenfor Norge, sier Holsether.
– Testen i 2024 blir å se om investeringene kommer. Det vil være et tydelig budskap fra meg i morgen om at 2024 blir et definerende år for Norge.
– Må få opp tempo
Som presisert av NHO og adm. direktør Ole Erik Amlid, så ligger Norge langt unna å nå klimamålene for 2030, og en viktig komponent for å sikre oss en grønn omstilling ligger i utbyggingen av kraftmarkedet.
– Vi ligger langt bak der vi burde i forhold til Parisavtalen. Dette er et område hvor vi skulle være ledende, men der har vi ikke vært gode nok. Det er flere som skal ta ansvaret for det, sier Holsether.
– Nå står vi der vi står, men 2024 blir et avgjørende år for å vise at vi evner å få opp tempo, så at vi har mulighet til å nå 2030-målene for Norge.
– Ole Erik Almlid mener det er viktig å prioriterer billigere energikilder, som landbasert vindkraft og vannkraft. Blir det da feil av norsk industri å opprettholde fokuset på flytende havkraft?
– Vi må gjøre flere ting samtidig. Det er helt riktig at vi må ta det som gir rask effekt, og som ikke krever subsidier. Det må vi bare kjøre i gang med, med full trøkk nå. Det er vindkraft på land, det er oppgradering av vannkraft. Sol er også mulig, men der trenger man kanskje noe mer støtte, sier Holsether.
– Samtidig så må vi fortsette å utvikle havvind, men det vil ikke være tilgjengelig raskt nok til at det virkelig monner i 2030. Men det er klart at man nå må prioritere de raskeste og mest lønnsomme prosjektene som både husholdninger og industri kan leve med.
