<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Forvirrende om utlendinger og norske aksjer

Veldig forvirrende og lite opplysende fra Finansavisen om utlendingers kjøp og salg av norske aksjer, mener statssekretær Erlend Grimstad (Sp).

Publisert 7. apr.
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 512 ord
MISTANKE OM POLITISK RISIKO: Fremstår for statssekretæren som «en forvirrende, parallell virkelighet». Foto: Magnus Skjølberg

Debattinnlegg: Erlend Grimstad (Sp), statssekretær i Finansdepartementet

Ifølge Finansavisens artikkel 4. april «pøser» utlendinger ut norske aksjer. Finansavisen velger, uten dokumentasjon, å fremheve angivelig politisk risiko som årsak til at utlendinger selger aksjer i norske selskaper. Dette fremstår som en forvirrende, parallell virkelighet.

Erlend Grimstad. Foto: Senterpartiet

Avisen bruker én åpen kilde i saken. Denne kilden blir ikke sitert på at politisk risiko er en forklaring på at utlendinger selger norske aksjer.

Den åpne kilden viser til at tidligere svært store oppkjøp fra utlendinger, sektorrotasjon og at investorer nå har veldig interesse for kunstig intelligens kan være mulige forklaringer på at noen utlendinger nå selger seg ut.

Finansavisen har videre en anonym kilde, en «stor investor», som peker på angivelig politisk risiko som årsak til at utlendinger selger norske aksjer. Den anonyme «store investoren» siteres så på at «flere meglere», også de anonyme, deler samme bekymring. I samme åndedrag skriver avisen at «statistikk fra SSB bekrefter trenden».

Virkeligheten i Finansavisen er altså en annen virkelighet enn den mange andre opplever

Hvordan kan statistikk fra SSB bekrefte at utlendinger selger aksjer på grunn av politisk risiko, slik avisen skaper et inntrykk av? Hvis det er mulig å forklare det, synes jeg Finansavisen skylder sine lesere å dele den forklaringen.

Videre pekes det på «lakseskatten» som en mulig forklaring på salg av norske aksjer. Dette nevnes uten å gjøre leserne oppmerksomme på at Sjømatindeksen viser at sjømataksjene, etter nedgangen høsten 2022, nå er tilbake på mer eller mindre samme nivå som før nedgangen for snart to år siden.

Noen andre fakta og vurderinger som kan være nyttige å ha med seg kan være:

  • Utenlandske investorers eierandel på Oslo Børs har jevnt over steget de siste ti årene.
  • I fjor hadde utenlandske investorer et netto kjøp av aksjer og obligasjoner.
  • Ser vi utelukkende på aksjer, var det i fjor et netto salg fra utenlandske investorer på Oslo Børs, etter en periode med store nettokjøp. Utviklingen må trolig ses i sammenheng med en kraftig økning i olje- og gasspriser i 2022, som senere er kommet ned.

En påstand bør så langt det lar seg gjøre sjekkes mot relevante fakta. At investeringene i norske fastlandsbedrifter i fjor var rekordhøye, tenker jeg er et relevant faktum å vurdere opp mot påstanden om investorflukt som følge av politisk risiko. Det bør være i en åpen og nysgjerrig redaksjons interesse i det minste å spørre seg om det gjør påstanden mer eller mindre sannsynlig.

Åpne kilder bør også være nyttige. Et av verdens største finanskonsern, tyske Allianz – med virksomhet i over 70 land og med rundt 170.000 ansatte – har gjort følgende vurdering knyttet til politisk risiko i Norge etter at denne regjeringen overtok:

«En mindretallsregjering bestående av en sentrum-venstre-koalisjon ledet av Arbeiderpartiet tiltrådte i oktober 2021. Politisk stabilitet står stødig selv i fraværet av et parlamentarisk flertall, noe som understreker landets historisk sterke samarbeidsevne.»

Virkeligheten i Finansavisen er altså en annen virkelighet enn den mange andre opplever.

Erlend Grimstad (Sp)

Statssekretær i Finansdepartementet