På generalforsamlingen i Basel onsdag godkjente aksjonærene i den sveitsiske storbanken UBS godtgjørelsesrapporten for 2023 med klart flertall.
Under generalforsamlingen var en rekke øyne rettet mot adm. direktør i UBS, Sergio Ermotti. Ifølge den sveitsiske avisen Handelszeitung mottok Ermotti kritikk fra flere av generalforsamlingens mindre aksjonærer på grunn av hans enorme lønnspakke. Lønnspakken har også vakt reaksjoner nasjonalt i Sveits, skriver avisen.
Lønn på 173 millioner kroner
For sine første ni måneder som adm. direktør mottok Ermotti en lønn på 14,4 millioner franc, eller 173 millioner norske kroner. Hvis han oppfyller sine fastsatte mål og lever opp til alle bonusrelaterte mål, kan han få en lønn opp mot 20 millioner franc, eller 240 millioner kroner, neste år, melder den tyske storavisen Blick.
Lønnspakken gjør Ermotti til Europas klart best betalte banksjef. Til sammenligning tjente DNBs Kjerstin Braathen «kun» 15,8 millioner kroner i 2023.
Tross kritikk fra småaksjonærene, stemte UBS' største aksjonær, Oljefondet, med 4,64 prosent eierandel, ja til UBS' godtgjørelsesrapport.
Ermottis lønn, samt toppledelsens totale kompensasjon som beløp seg til 140,3 millioner sveitersfranc i 2023, opp fra 106,9 millioner året før, ble godkjent med et klart flertall.
Fondet har ikke redegjort hvorfor de støttet de fremlagte forslagene.
Styreleder forsvarte lønnen
Styreleder i UBS, Colm Kelleher, forsvarte derimot Ermottis lønn med at «han har verdens vanskeligste jobb i bankbransjen», etterfulgt av «og han leverer!», skriver Handelszeitung.
Ermotti kom tilbake til sjefsstolen i UBS 5. april i fjor etter oppkjøpet av den kriserammede banken Credit Suisse. Ermotti var også sjef for UBS fra 2011 til 2020.
I løpet av få måneder klarte Ermotti å stabilisere Credit Suisse – «og med det Sveits som et finanssentrum», sa også styreleder Kelleher.
Tidligere denne uken varslet samtidig UBS at banken vil kutte 3.000 arbeidsplasser ved sine filialer, gjennom fem bølger med permitteringer i år.
Tangen med «lønnsspiral»-kritikk
Oljefondet har gitt sin tommel opp for Ermottis lønnspakke, men fondets adm. direktør, Nicolai Tangen, har tidligere gått hardt ut i mediene og kritisert den økende lønnsspiralen i næringslivet.
– Hvis aksjonærene ikke blir strengere på hvordan de stemmer, vil dette bare fortsette. Vi føler til en viss grad at aksjonærene ikke har gjort jobben sin på dette området. Vi merker et stemningsskifte blant de store aksjonærene i verden mot mer gransking og mer krav til innretting, uttalte Tangen til Financial Times tilbake i 2022.
Miljømotstand
På generalforsamlingen mottok UBS også kritikk for sine miljø- og klimamål, skriver Handelszeitung.
Miljøorganisasjonen Greenpeace kritiserte UBS' samarbeid med selskaper som de mener ikke har forretningsmodeller som er kompatible til at banken kan nå sine nullutslippsmål. En miljøaktivist fra Filippinene anklaget også banken for å ha bidratt til forurensning av miljøet i hjemlandet, skriver avisen.
Bankens bærekraftrapport ble dog godkjent med et overveldende flertall på 93,4 prosent.
