– Det er urovekkende å se at ledende politikere på Stortinget ikke har bedre forståelse av sammenhengene. Det må jo være et ønske for alle politikere å få tak i de menneskene som er flinkest til å gjøre en jobb for felleskapet. Offentlige eide selskapers oppdrag er å gi best mulige resultater, sier Høyre-politikeren Mahmoud Farahmand.
Onsdag skrev Finansavisen om lederlønninger på Oslo Børs hvor SV-politiker Grete Wold kommenterte Jan Petter Sissener sine uttalelser fra et tidligere intervju. Det var sterk uenighet rundt staten sin innføring av retningslinjer for lederlønn i statlig eide selskaper.
Grete Wold mener at lederlønninger i Norge er for høye og at det er en elite som trekker fra lønnsmessig. Hun sier selv at hun med glede kan ta rollen som festbrems. Dette får Høyre-politiker Mahmoud Farahmand og FrP-politiker Hans Andreas Limi til å reagere.
– Det sender et ufattelig dårlig signal til markedet og investorene når staten går inn og detaljstyrer virksomheter og gjør at Norge kan fremstå som en bananrepublikk internasjonalt, sier Farahmand.
– Avkoblet fra virkeligheten
Farahmand har erfaring som konsulent i privat sektor og sier seg enig i Sissener sin uttalelse om at lavere lederlønninger fører til økt statlig konsulentbruk.
– Hvis man ikke har gode nok rekrutteringsvilkår får man ikke rekruttert de menneskene man trenger. Da blir man avhengig av konsulenter, og det øker kostnadene, sier Høyre-politikeren.
Politikeren trekker også frem at Folketrygdfondet som har nærmere 400 milliarder kroner under forvaltning også drar nytte av de økte lønningene.
– Når selskap som Equinor, Kongsberg Gruppen og Telenor gjør det bra, får Folketrygdfondet utbytte og avkastning, de også, i tillegg til minoritetsposten staten har gjennom departementene. Det å snakke om lederlønninger i offentlig eide selskaper uten å ta med seg hele regnestykket, virker veldig utenfor for meg, sier Farahmad og fortsetter:
– Avkastningen Folketrygdfondet og staten får, genereres som et resultat av den innsatsen og de resultatene selskapet leverer. Jeg synes det er bekymringsverdig å høre politikere som ikke forstår hele sammenhengen her og er avkoblet fra virkeligheten.
Dårlig innsikt
Grete Wold mener at det er mange ledere som motiveres av andre faktorer enn lønn. Farahmand mener imidlertid at lønn er en sentral del i ansettelsen av ledere.
– Det virker ikke for meg som man har god nok innsikt i hvordan disse ansettelsesprosessene foregår. Det er et marked der ute. Lønn er en del av rekrutteringen og resultatbasert avlønning er helt avgjørende i disse delvis statlig eide selskapene. Disse resultatene medfører at staten som eier, får avkastning for utbytte og det bidrar til vår felles velferd.
I den første artikkelen om lederlønninger dro NHH-professor Iver Bragelien linjer mellom dagens lederlønninger og gamle sovjet. Det er han ikke alene om.
– Det man tar til orde for her er kommunisme. Man ønsker et tak for ledere i privat sektor, noe som er kommunistisk. Vi må la selskapene drive forsvarlig og ikke gå inn å detaljstyre. SV og regjeringen har et helt urealistisk forhold til næringspolitikk, og dette viser igjen hvor lite de forstår av næringslivet, sier Farahmand og fortsetter:
– Vi har en historisk næringsfiendtlig regjering. Vi må spille på lag med næringslivet, ikke bryte dem ned – og slettes ikke straffe de som gjør det bra på tross av regjeringens påfunn og kjepper i hjulene.
Regjeringen evner ikke å følge opp
Hans Andreas Limi er finanspolitisk talsperson og nestleder i FrP. I likhet med Farahmand er Limi også misfornøyd med dagens regjering og bekymret for virkningen av deres politikk.
– FrP er bekymret for den langsiktige virkningen av regjeringens uforutsigbare skatteøkninger og brå endringer i rammebetingelsene som svekker tilliten til norsk økonomi, sier Limi.
– Wold reagerer kraftig på at børsgiganter trosser retningslinjene. Støtter du selskapene i det?
– Som eier må regjeringen følge opp sine egne retningslinjer, men erfaringene fra virkeligheten viser at det evner den ikke. Selskapene må forholde seg til den virkelige verden og gjøre sine disposisjoner basert på hva som gir best resultat for aksjonærene, sier politikeren.
Mahmoud Farahmand har også sterke meninger om regjeringens skattepolitikk.
– Regjeringen har levert skattebomber på løpende bånd, kjeppjaget kapital og kunnskap ut av landet og ledet et korstog mot privat næringsliv. Min oppfordring til dem er heller å bedre rammevilkårene for næringslivet og faktisk høre på næringslivet, og ikke sine egne ideologiske innfall.
Statlig eierskap er lite attraktivt
Limi sier at politisk innblanding fra staten kan få negative konsekvenser og ødelegger aksjonærenes verdier.
– De viktigste vurderingene er selskapets kommersielle muligheter, strategi og økonomisk resultat, men risiko for statlig innblanding basert på politikk og ikke bedriftsøkonomi øker risikoen og gjør selskapet mindre attraktivt, sier Limi.
– Er det for mye statlig eierskap og innblanding på Oslo Børs?
– Ja, fordi det gir stor risiko for sammenblanding av ulike roller som staten har.
Liten tiltro til styrket lederkompetanse
Ved spørsmål rundt nivået på lederlønningene på Oslo Børs svarer Limi:
– Aksjonærene må vurdere om det er riktig nivå på lederlønningene og hvilke ytelser som er nødvendig for å sikre den kompetansen som selskapene trenger i en internasjonal konkurransesituasjon.
Offentlig konsulentbruk har økt med 5,2 milliarder kroner siden Støre og Vedum tok over i regjering. Det tilsvarer en oppgang på 16 prosent, til tross for at finansministeren Vedum lovet kutt i konsulentbruk. Limi stiller seg kritisk til Vedums planer for å kutte kostnadene.
– Nok et løfte hvor det mangler leveranse fra regjeringen, men etterlys gjerne hvilke planer Vedum har for å redusere konsulentbruken og styrke lederkompetansen i det offentlige. Jeg er spent på svaret!