Tiden da nordmenn kunne bruke harde norske kroner til billigsalg i Europa er forbi. Men i tillegg til at feriebudsjettene ryker har nordmenns formuer målt i euro og dollar falt dramatisk. Vi er blitt mye fattigere, mener investor Harald Moræus-Hanssen.
– Kronekursen er en katastrofe. Vi ville alle ha vunnet på en sterkere krone. Folk tror de har fått lønnsøkning i 2024, men i realiteten har de fått minus 5 eller minus 7 prosent. Det er lite av det nordmenn bruker som er laget her hjemme. Vi har importert inflasjon. Uten den ville vi ha vært i posisjon til å kutte rentene slik de gjør i våre naboland. Da kunne vi ha pustet lettet ut. At kronen har falt 25 prosent betyr et voldsomt fall i nordmenns formuer, sier investoren, sier han.
– Bra for kapitalister
Selv har han tjent over 2 milliarder kroner i løpet av to år med kronefall.
– Naturligvis gikk det bra i fjor. Noe av det skyldes at alt jeg eier tilfeldigvis er verdsatt i dollar, euro og litt pund. Med kronens permanente nedgang hjelper det når verdiene i dollar løfter seg 10-15 prosent. Da får man enda bedre tall. Slikt er bra for meg og noen andre kapitalister, men for vanlige folk er det trist, sier Moræus-Hanssen.
– Det er ingen quick fix på dette, men en sentralbank som man har tiltro til, og politisk styring av landet der norske formuer vil bli i landet og tiltrekke utenlandske formuer til Norge ville hjulpet. Ikke som nå der man betaler offentlige penger for at folk skal investere i batteri og offshore vindmøller. Jeg snakker om verdiskapende investeringer, men det er viktig at folk husker det når de stemmer neste år. Det er det eneste håpet mitt, sier han.
Satser på Maersk
– Vi har en offentlig sektor som står for 63 prosent av økonomien, høye skatter og politikere som skal bruke penger på å subsidiere offshore vindmøller og batterifabrikker som koster penger. Det er vel bare Nord-Korea og Russland som har større statlig sektor enn oss. Det er noen få eksportbedrifter som tjener på en veldig svak krone, men for de fleste nordmenn gir svak krone bare høyere utgifter.
– Hva er du mest opptatt av for egen del?
– Jeg går rundt og er bekymret for en økonomisk nedtur, men verden har tålt rentene bedre enn jeg trodde og fryktet, og nå er inflasjonen under kontroll også. Likevel er jeg bekymret for at det drives med store statlige underskudd i land som USA og Kina. At økonomien kan få tilbakeslag vil ramme sykliske næringer som jeg holder på med, men da går kanskje rentene enda mer ned, så det er ikke så enkelt å predikere hva som vil skje med verdsettelsen.
– Jeg trøster meg med er at ordrebøkene er veldig små innen oljeservice, rigg og supply til tross for at markedene er ganske bra, og til dels veldig bra. Selv i shipping er ordrebøkene ganske normale samtidig som det er optimisme. Det skiller seg fra slik jeg har sett før da ordrebøkene ofte er blitt store før markedene blir bra. Unntaket er containermarkedet og bilfrakt der hutiene sørger for balanse i markedene. Hvis det blir kortvarig er det tilbake til start, men konflikter kan vare en stund
– Hvordan har du endret investeringene dine?
– Jeg har investert mer i containershipping selv om situasjonen i Rødehavet kan være kortsiktig. Det er uansett ikke priset inn, og kan vare lenge samtidig som ordrebøkene har falt. Hvis man ser på de store selskapene som Maersk, er det mulig å være noe mer optimistisk.
– Mye global cooling
Harald Moræus-Hanssen har i flere år snakket om underinvesteringer i olje og gass som følge av at mange har ønsket å investere i det grønne skiftet for å forhindre global oppvarming.
– I sommer har vært mye global cooling. Jeg er bekymret for permanent kaldere tider, man får stålsette seg med varm kaffe og håpe på bedre badetemperatur, sier en ferierende Moræus-Hanssen..
– Men jeg har fortsatt å investere i oljeservice og supplybåter. Ordrebøkene er små i oljeservice, og langsiktig ser det ganske bra ut. Jeg tror omstillingen fra fossilt til fornybart vil ta lang tid, og at det ikke ødelegger for scenariet om et stramt marked for oljeservice og rigger.
– Hva skal til for å gjøre deg negativ til olje?
– Hvis det viser seg de neste 3-4 årene at energiskiftet plutselig går mye raskere enn det har gjort de seneste 5-10 årene vil det ha betydning. Men fotavtrykket som gis av å bringe opp store olje- og gassfelt langt til havs er gunstig sammenlignet med det å bruke kull og små oljebrønner. Så skal verden fortsatt bruke fossil energi kommer norsk olje og gass godt ut. Noen vil ikke høre det, men verden trenger energi ettersom det er en sammenheng mellom energibehov og velstandsutvikling. Hvis man tror at de milliarder av mennesker som har en levestandard på en brøkdel av vår skal opp på vårt nivå, så må man slåss for å dekke behovet. Sist jeg sjekket kom også mye av strømmen i elbilene fra fossilt drivstoff.
– Det viktige er at energien man bruker blir brukt effektivt. Den prosessen er i gang overalt, og handler om med fly, skip og rensing. Jeg tror ikke på en switch, men at det blir en lang og hard prosess.
– Jeg har kjøpt Maersk
– Jeg har kjøpt en god del mer aksjer uten at jeg er så glad i å fortelle hvilke, i fall jeg skulle ombestemme meg. Men jeg har kjøpt Maersk, som jeg synes ser bra ut rett og slett. Jeg tåler å stå inne for det.
I tillegg har Moræus-Hanssen kjøpt MPC Container Ships som følge av konflikten og en liten nedgang i ordrebøkene.
– For oljeservice er det mer fundamentale sunne grunner til at ser bra ut. Det handler om at langsiktig tilbud etterspørsel ser bra ut så lenge folk ikke trykker på store knappen og bestiller mye ny kapasitet.
– Det meste gikk nogen lunde riktig vei. Shipping var bra, og oljeservice var også bra, selv om det lugget mer på enkelte områder enn det jeg hadde trodd. Jeg hadde trodd at med de olje- og gassprisene vi har hatt til tider, skulle det vært enda mer driv i noen sektorer som oljeboring, der jeg er ganske godt eksponert. Dette dro ikke lasset i fjor, men jeg håper det gjør det i fremtiden.
– Hvordan blir ditt 2024?
– Det ser greit ut, men det er mye igjen av året. De store tingene som pågår ute slår rett inn, men det er ingen grunn til å være pessimist. En ny verden vokser frem i Asia og Afrika, så det ser bra ut, selv om den gamle verden sliter med overgangsalderen.
– Jeg har investeringer i eiendom, og nå har inflasjonen kommet under kontroll – til og med i Norge. Men hvordan verden ser ut med hensyn til hjemmekontor og annet 10-20 år, lurer jeg på. Det kan bli viktig.
– Kjøper du mer eiendom?
– Nei, jeg har gjort det det siste året. Jeg ser an hvordan vi lander med hensyn til kronekurs og renter.
– Har de ikke gått på skolen?
– Hvordan investerer du i forhold til valget i USA?
– De facto ligger Trump an til å vinne. Da kan du forvente handelskriger i 2025, som vil være negativt. Så får du en avdemping av satsingen på fornybart, som vil være positivt for olje og gass. Jeg gjør ikke enkeltinvesteringer knyttet til valget i november, men det vil ha ganske stor betydning for mye avhengig av hvem som vinner. Trump økte tollbarrierene, men Biden har også økt selv om man trodde han ville ta de ned. Da jeg gikk på skolen lærte vi at frihandel var bra for folk fordi man kunne spesialisere seg og gjøre det de var gode på før man kunne handle etterpå. Enten tror de ikke på det eller så har de ikke gått på skole.
– Hvem håper du vinner?
– Jeg hadde håpet på Michael Bloomberg fremfor noen av de andre. Jeg er dessverre skeptisk til Harris, men av det jeg har sagt tidligere er jeg heller ikke overvettes begeistret for Trumps tro på proteksjonisme.
– Jeg bekymrer meg mye. Det store avanserte landet med 330 millioner innbyggere og som har 9 av de 10 mest avanserte og verdiskapende bedriftene i verden har klart å finne dette knippet av kandidater. Den republikanske kandidaten er konservativ på noen område men ikke på andre. Han er ikke som Ronald Reagen eller Bush senior. De trodde på internasjonal orden og handel. Nå opplever jeg proteksjonisme fra både venstre- og høyresiden med anti Russland og anti Kina.
– I gamle dager kunne man stole på sosialister for å tone internasjonale konflikter ned. Nå er det kappestrid fra høyre og venstre om å være mest mulig haukete. Det er mulig det kommer endring med Trump, men hva Harris står for, vet man ikke helt. Det føles som det er mye politisk risiko internasjonalt. USA er viktigere enn alt annet i internasjonale næringer som olje, gass og transport. Hva vi mener betyr ingenting.
Formuesskatt på 50 prosent
– Det som betyr noe i Norge er valget i september neste år. Jeg håper veldig på borgerlig regjering. Jeg tror de nåværende politikerne har skapt et system som ikke er bærekraftig. Det lyder som sutring når man klager over 1,1 prosent formuesskatt, men inkludert utbytteskatt er den på 1,8 prosent. Hvis den langsiktige avkastningen over 100 år på 5-6 prosent så har du 3 prosent realavkastning etter inflasjon. Avkastningen beskattes med 25 prosent, så da har du 2-3 prosent igjen netto. Når formuesskatten er nær 2 prosent tar den over 50 prosent av den langsiktige verdiskapningen, sier Moræus-Hanssen.
– Nettoavkastningen Witzøe får fra sin merd er halvparten halvparten av den som utlendingen sitter med rett rundt hjørnet. Det går ikke i lengden. Når offentlig sektor dekker 63 prosent vil det bare øke på. Det eneste som øker er private bedrifter eiet utenfor Norge. De som er eiet av nordmenn er subsidierte bedrifter som politikerne liker, slikt som batteri og offshore vind. Danskene får betalt i bøtter og spann for sine vindmøller på grunt vann. Vi må betale for at folk skal eie. Det er valg neste år, og det er mulig med en dreining. Det blir viktig.
