SSBs statistikk over verdipapirhandel viser at utlendinger har nettosolgt aksjer syv kvartaler på rad. Det har aldri skjedd før så lenge det er ført statistikk på disse tallene.
Utlendinger har totalt nettosolgt aksjer for 83,8 milliarder kroner siden tredje kvartal 2022, da grunnrenteskatten ble innført over natten. Høyre-politiker og medlem av finanskomiteen, Mahmoud Farahmand, peker på økende politisk risiko i Norge.
– Gjennom sine overraskende skattebomber har Støre-regjeringen skapt en politisk risiko som gjør at færre investorer tør å investere i Norge. Nå har utenlandske investorer nettosolgt aksjer i syv kvartaler på rad etter regjeringen begynte skattebonanzaen sin. Det har aldri skjedd før at det er så mange kvartaler med salg. Det er umulig å forstå at Støre og Vedum er så lite bekymret for den slakten norsk næringspolitikk får av mange i utlandet, sier Farahmand
Utenlandske investorer styrker kronen
Magne Østnor, valutastrateg i DNB Markets, peker på store tilbakekjøpsprogrammer på Oslo Børs og at utlendinger har nettokjøpt obligasjoner i samme periode. Han påpeker imidlertid at forskjeller i hvordan disse investeringene valutasikres gjør at kroneutslagene blir ulike, men at nettoen nok har vært et bidrag til svakere krone.
Etter syv kvartaler med nettosalg på rad signert utlendinger, erkjenner Østnor også at da kronen var på sitt sterkeste, var det understøttet av solide investeringer fra utenlandske investorer.
– Perioden frem mot en rekordsterk krone i 2013 var preget av et solid investerings-oppsving med utenlandske investorer med på laget. Selv om det kan virke som om disse i begrenset grad har flyktet allerede, kan terskelen for nyinvesteringer virke å ha blitt høyere. Da bør vi kanskje heller ikke vente at de bidrar til at kronetrenden snur nå, skriver Østnor i en rapport onsdag morgen.
Økt politisk risiko
Utlendinger har nettosolgt oppdrettsaksjer for 11 milliarder to siste to årene, og eierskapet i vindparker ligger i følge NVE opp mot 67 prosent.
Farahmand påpeker at vi har sett større utenlandske nedsalg innen vindparker de siste årene, med gigantiske Blackrock, nederlandske Rabobank og finske Taaleri i spissen. De har alle vært tydelige på den politiske risikoen i Norge, og særlig fremhevet innføring av grunnrenteskatt over natten.
– Næringslivet og investorer trenger langsiktige og forutsigbare rammebetingelser å forholde seg til. Da kan man ikke plutselig innføre skatteendringer over natten, som fundamentalt snur opp ned på lønnsomheten og forutsetningene for et prosjekt eller en sektor. Da øker avkastningskravet, og man velger heller å investere i andre land. De aller fleste i næringslivet har nemlig en langsiktig investeringshorisont. Da kan man ikke ta risikoen med fundamentale endringer over natten, og til og med med tilbakevirkende kraft, sier Farahmand.
Mindre stat og mer business
– Regjeringens forslag til gründerskatt har også fått internasjonal oppmerksomhet, samtidig som Norge er helt på bunnen i internasjonale undersøkelser om entreprenørskap, sier stortingspolitikeren videre.
Han fremhever at man ikke skal undergrave den fallitterklæringen det er at flere av de rikeste og største verdiskaperne i Norge har fluktet i hopetall, stort sett begrunnet av regjeringens skattepolitikk.
– Hvis ikke flere av de flinkeste nordmennene vil investere og bo i Norge som de kjenner så godt, hvorfor skal da utlendinger ta risikoen, spør Farahamand retorisk, før han avslutter:
– Vi må gjøre Norge til et trygt land igjen. Det er ingen grunn til at utenlandske investeringer skal strømme til Sverige og Finland, men ikke i Norge. Det har dessverre Støre-regjeringen sørget for. Jeg mener vi trenger mindre stat og mer business. Det er på denne måten vi best sikrer innovasjon, utvikling og velferden.
