Robin Øvrebø er forvalteren som gikk fra å jobbe på Nav til å forvalte mer enn 5 milliarder kroner gjennom fondet Odin USA.
Nå forvalter han et av Odins amerikanske fond, uten bakgrunn fra siviløkonomiutdannelse eller finans.
Allerede som 18-åring begynte han imidlertid å investere i aksjer. Hans inngangsbillett til finans og kapitalforvaltning kom gjennom å være offentlig engasjert ved å skrive om investeringene sine på Nordnet-bloggen, være gjest på Hegnar TV og delta i Aksje-NM.
Forvalteren er ydmyk og takknemlig overfor muligheten han har fått. De seneste syv årene har løftet ham med mange hakk, ifølge ham selv.
– Utviklingen min som investor har tatt mange steg etter at jeg begynte i Odin, fordi det er viktig å diskutere med og bli utfordret av andre. Det er helt avgjørende å kunne dele ideer og diskutere med andre som er engasjert.
– Winners take it all
Fondet er opptatt av tre P-er: Prestasjon, posisjon og pris. Det ønsker å eie selskaper med god finansiell historikk og eie dem over lang tid.
– Verdiskapning er et grunnprinsipp for oss og for at et selskap skal komme med i vår portefølje. Derfor er høy avkastning på kapitalen og noe vekst en nødvendig motor for oss som er langsiktige i markedet.
– Med disse selskapene er tiden din venn. Derfor ser vi etter selskaper som har prestert over tid, fordi gode selskaper har en tendens til å fortsette å bli gode. Winners take it all.
– Vi ønsker selskaper som investerer kapitalen på en mest mulig fornuftig måte. Det er gjerne kjedelige selskaper med stabil etterspørsel etter sine produkter og en motstandsdyktig forretningsmodell kombinert med en sterk markedsposisjon. Mange ønsker ikke å eie slike selskaper fordi de ikke dobler seg over natten, men de blir veldig bra over tid, fordi de har vekst og høy avkastning på kapitalen. Med renters renteeffekt kan avkastningen bli fantastisk, sier Øvrebø.
– Kjøper ikke historikken
De seneste årene har populariteten med indeksfond gått til værs. Mange mener det er en «sikker» tilgang til langsiktig god avkastning. Øvrebø er ikke like sikker på om den teorien stemmer.
– I et slikt fond kjøper du ikke historikken, men fremtiden. Med den nåværende konsentrasjonen er man veldig avhengig av at de syv til ti største selskapene som dominerer fortsetter å levere for å opprettholde en bra avkastning. Du overlater alt til markedet, og det kan være både euforisk og depressivt. Høy prising i kombinasjon med konsentrasjon gjør at indeksfond blir mindre attraktivt. Risikoen vil da ved noen tilfeller være høy og ende opp i bobler, påpeker forvalteren.
– Det virker som folk har glemt at de ikke alltid fungerer. Man må være klar over hva man kjøper. Det har vært flere perioder hvor avkastningen har vært svak. Fra 2000 tok det 12 til 13 år før du fikk tilbake pengene dine. Under krakket i 1929 ville det vært risikabelt å ha penger i et indeksfond, og det var ikke før i 1954 at S&P 500 satte en ny topp, sier Øvrebø og fortsetter:
– Det virker som det bare er passive pengestrømmer inn i disse fondene uten at man har en baktanke om hva man eier. Man blir for uforsiktig, markedet for euforisk, og det er da det verste kan skje. Investorer bør derfor være mer varsomme, selektive og forsiktige.
Kritisk til utbyttemani
Nylig skrev Finansavisen om hva forvalterne mente var de beste og verste utbytteaksjene. Gjennom både oppgangstider og nedgangstider har disse aksjene vist seg å være en trygg havn for mange investorer.
Øvrebø er derimot ikke like begeistret over utbyttemanien på børsen. Han mener det kun må betales hvis det ikke finnes andre måter å investere kapitalen fornuftig på, og er sterkt kritisk til selskaper som prioriterer utbytte før gjeld.
– Hvis du har mye gjeld, må du betale ned denne før du gir ut utbytte. Du må gjøre opp før du deler ut. Men er man i en moden bransje der vekstmulighetene er små og du har lite gjeld, bør man helt klart betale ut pengene til aksjonærene i form av utbytte eller tilbakekjøp.
– Selskaper skal sørge for at aksjonærene får best mulig avkastning. Derfor bør et selskap ikke binde seg til masten, men heller betale ekstraordinære utbytter når det passer bedre, sier Øvrebø.
– Det finnes også utbyttemyter om at utbytte disiplinerer ledelsen og at det gjør dem til å stole på. Hvis ledelsen ikke var til å stole på i utgangspunktet, burde du aldri ha vært investert i aksjen.
