Trumponomics på godt og vondt
Hva slags økonomisk politikk er signalisert, hva kan bli konsekvensene dersom den gjennomføres og hvordan vil dette påvirke finansmarkedene?
Publisert 9. nov.
Lesetid: 6 minutter
Artikkellengde er 1335 ord
Gjestekommentar: Christian Lie, sjefstrateg i Formue
Det amerikanske folket har talt, og vi kan med sikkerhet si at de neste årene blir usikre. Å øke den offentlige pengebruken samtidig som skattenivået senkes, kan gi lykkerus med bismak for amerikansk økonomi, muligens også for Donald Trump selv. Men hva slags økonomisk politikk er signalisert, hva kan bli konsekvensene dersom den gjennomføres og hvordan vil dette påvirke finansmarkedene?
Christian Lie, Formue. Foto: Formuesforvaltning
Politikk spiller normalt annenfiolin
Det er lett å overdrive betydningen av et politisk lederskap for utviklingen i våre investeringer. Den økonomiske utviklingen, inntjeningsveksten i næringslivet og rentenivået påvirkes tross alt av faktorer som ofte er utenfor politisk kontroll. Men, større endringer i den økonomiske politikken kan gi direkte ringvirkninger til økonomi, lønnsomhet, inflasjon og renter. Flere av Trumps varslede tiltak har et slik potensial, spesielt hvis republikanerne som forventet får kontroll over Kongressen. Det er likevel vrient å vite hva som faktisk blir gjennomført og hva som blir konsekvensene.
Fire avgjørende områder i den varslede økonomiske politikken
Finanspolitikk: Trump har lovet å videreføre skattelettelsene fra 2017 for bedrifter og privatpersoner. Det er i tillegg varslet mulig ytterligere lettelse i selskapsskatten fra 21 til 15 prosent.
Handelspolitikk: Trump ønsker å beskytte og bygge opp amerikansk industri og næringsliv fra utenlandske konkurrenter. Han har varslet importtariffer på 60 prosent på varer fra Kina og 10 prosent fra alle andre land. Han mener dette ikke bare vil støtte næringslivet, men også gi økte inntekter til statskassen. Trump er transaksjonsorientert, og vi vet ikke om dette bare er skremselstaktikk.
Blir Trump måteholden med sin proteksjonistiske agenda, kan optimisme i USA smitte over til andre globale finansmarkeder
Immigrasjon: Å redusere immigrasjon og deportere ulovlige innvandrere har vært en viktig valgkampsak for Trump, der målsetningen er å redusere kriminalitet og beskytte amerikanske arbeidsplasser.
Deregulering: Trump ønsker å fjerne begrensninger for blant annet produksjonen av olje og gass, og dette er en av hans viktigste tiltak for å få energipriser og inflasjon ned. I tillegg er det signalisert deregulering innenfor bank og finansbransjen, noe som kan åpne opp for flere fusjoner og oppkjøp. Det har også vært snakk om å redusere eller fjerne flere av støtteordningene til elektriske biler, fornybar energi og klimaforskning. Trump og MAGA-klanen er tross alt klimafornektere.
Hva kan bli de hyggelige konsekvensene av denne politikken?
Økt økonomisk vekst i USA: Å senke skattenivået for bedrifter kan gi økt lønnsomhet, høyere investeringsvilje og etterspørsel etter arbeidskraft. Kombinert med deregulering i flere sektorer kan dette gi grunnlag for en akselerasjon i amerikansk økonomi. Høyere aktivitet i økonomien kan bidra til å løfte skatteinntektene samlet sett, til nytte for de allerede skakkjørte statsfinansene.
Støtte til amerikanske aksjer: Utsikter til lavere skatt og friere spillerom for markedskreftene har allerede gitt umiddelbare positive reaksjoner på de amerikanske børsene. En sterk økonomi og utsikter til solid inntjeningsvekst kan gi grunnlag for enda høyere aksjekurser de neste månedene. Blir Trump måteholden med sin proteksjonistiske agenda, kan optimisme i USA smitte over til andre globale finansmarkeder. At valget er avgjort kan utløse fornyet optimisme ettersom usikkerheten er redusert, og det fremover er en viss forutsigbar uforutsigbarhet rundt politikken i 2025.
Hva kan bli mindre bra?
Budsjettunderskudd og statsgjeld: Å senke skatteinntektene samtidig som offentlige utgifter fortsetter å stige, betyr økende budsjettunderskudd og statsgjeld. Anslag viser at en gjennomføring av Trumps varslede politikk vil løfte amerikansk statsgjeld fra rundt 99 prosent av BNP i dag, til 145 prosent av BNP innen ti år. I praksis betyr dette at en stadig større andel av statens inntekter må betjene renteutgifter, på bekostning av andre offentlige tjenester. Jo høyere rentenivå, desto mer kritisk for statsfinansene i USA de kommende årene.
Akselerasjon i amerikansk økonomi kan gi voksesmerter. Årsaken er at arbeidsledigheten er lav og det er mangel på arbeidskraft. Fortsatt er det én million flere utlyste stillinger enn arbeidssøkere. Skulle etterspørselen etter arbeidskraft stige, vil det kunne gi økt lønnsvekst. Lønnsveksten er fortsatt rundt 4 prosent – godt over gjennomsnittet fra 2010 til 2019 på 2,4 prosent. Å redusere immigrasjon vil forsterke disse effektene, ettersom immigranter ofte tar jobber amerikanske arbeidstagere ikke ønsker, ofte i lavtlønnsyrker. Trumps tiltak kan derfor ikke bare svekke vekstpotensialet i økonomien, men også legge grunnlag for økt lønnspress og stigende priser.
Importtariffer er en annen drivkraft som kan føre til det motsatte av det Trump har lovet, nemlig å få inflasjonen ned. I teorien kan tariffer føre til at amerikanerne importerer mindre og produserer mer selv. Tariffene kan da gi økte inntekter til statskassen. I praksis vet vi at USA ikke klarer å lage alt selv, og det er grunnen til at landet har et handelsunderskudd mot utlandet, der de importerer mer enn de eksporterer. Tariffer vil derfor bety økte kostnader for importbedriftene, kostnader de raskt må overføre til sine kunder via utsalgsprisene. Økte utsalgspriser kan bli ytterligere en kilde til stigende inflasjon.
Markedsrentene begynte å stige allerede på forventninger om Trump-seier og republikansk kontroll over Kongressen. Tendensen har fortsatt etter valgdagen. Den amerikanske tiårige statsrenten har steget fra 3,6 prosent i september til 4,4 prosent i dag. Samtidig har investorene dempet forventningene om fremtidige rentekutt i USA kraftig. At rentene forventes å forbli på et høyere nivå, er en refleksjon av flere faktorer; sterkere vekst i økonomien, stramme arbeidsmarkeder, bekymring rundt statsfinansene og ikke minst hva som kan skje med inflasjonen.
Den mest umiddelbare risikofaktoren er om amerikanske markedsrenter fortsetter å stige
Dollaren har styrket seg i forbindelse med valget. Blant annet fordi utsiktene for amerikansk økonomi ser lysere ut enn i Kina og Europa, og fordi renteforventningene har steget. En sterk dollar og et høyt rentenivå er ikke det Trump ønsker, da det svekker eksportselskapenes konkurransekraft og gjør det mer attraktivt å importere.
Handelskrig? Dersom Trump innfører høye importtariffer og dette utløser mottiltak fra EU og Kina, kan det svekke verdensøkonomien og løfte inflasjonen, noe IMF har advart mot. Usikkerhet rundt USAs rolle i Nato, i Ukraina eller Midtøsten kan føre til økt opprustning, ytterligere geopolitisk spenning og forstyrrelser i globale forsyningskjeder. Europa er særlig utsatt ettersom rundt en femtedel av eksporten går til USA. Euroen kan svekkes, slik at sentralbanken blir mer bekymret for inflasjon og må holde renten høy. Usikkerhet rundt en handelskrig kan svekke investeringsvilje og vekst ytterligere, samt at Trump kan inspirere til økt populisme og nasjonalisme også i Europa.
Finansmarkedenes store skrekk er om Trump fjerner eller forringer sentralbankens uavhengighet, og lar pengepolitikken styres av egne politiske/økonomiske interesser
Muligheter og risikofaktorer for finansmarkedene
En mer moderat Trump, der det legges til rette for en sterk amerikansk økonomi, men hvor tariffer og handelskriger ikke blir en realitet, kan gi positive globale ringvirkninger. Skulle amerikanske børser fortsette å stige, vil dette være positivt for globale aksjefond/indeksfond, ettersom slike fond gjerne har 65–70 prosent i amerikanske aksjer. En sterkere dollar vil kunne bety en enda svakere norsk krone, som igjen styrker avkastningen i utenlandske fond, målt i kroner. Høye amerikanske renter og sterk dollar kan isolert sett også føre til vedvarende god renteavkastning i norske rentefond.
Den mest umiddelbare risikofaktoren er om amerikanske markedsrenter fortsetter å stige, da dette i praksis betyr økte finansieringskostnader for amerikanske bedrifter og husholdninger, og ikke minst staten selv. Noen analytikere mener en tiårig statsrente på 5 prosent utgjør en mulig smertegrense for aksjemarkedet, særlig hvis rentene stiger som følge av bekymringer rundt statsfinanser og/eller inflasjon. Stiger rentene hovedsakelig som følge av vekstoptimisme, er nok smerteterskelen høyere.
Da Trump ble valgt i 2016, var S&P 500-indeksen priset til 16 ganger forventet inntjening, i dag er verdsettelsen på 22 ganger. Tiårig statsrente var 1,8 prosent, i dag 4,4 prosent, og en dollarindeks var på 97, mot i dag 105. Trumponomics vil få voksesmerter langt raskere denne gangen.
Trump ønsker som nevnt en svakere dollar og lavere renter. I 2026 utløper den sittende sentralbanksjefens periode. Trump har uttalt at han som følge av sin gode magefølelse trolig kan ta bedre beslutninger enn sentralbanksjefen. Finansmarkedenes store skrekk er om Trump fjerner eller forringer sentralbankens uavhengighet, og lar pengepolitikken styres av egne politiske/økonomiske interesser. Trump har selv rundt 2 milliarder dollar i gjeld.
Christian Lie
Sjefstrateg, Formue