Vil prisene stige mye eller lite de neste årene?

I årene etter finanskrisen var investorer og sentralbanker mest opptatt av at inflasjonen var for lav. I kjølvannet av pandemien har vi hatt en periode med det motsatte. Når prisveksten nå nærmer seg komfortsonen igjen, blir det store spørsmålet om vi er på vei mot stabilitet eller volatilitet. Det er gode argumenter for at «normalen» for inflasjon og renter de neste årene blir uforutsigbarhet.

Hvorfor er verdensøkonomien i endring?

Jeg mener det er seks drivkrefter som er i ferd med å dra det økonomiske landskapet i en annen retning enn den vi har vært vant til de siste 30–40 årene:

• Aldrende befolkning og rekordlave fødselsrater kan legge press på statsfinansene i mange land, dempe den økonomiske veksten og gi økt lønnspress i flere bransjer.
• Produktivitetsveksten i mange land er lav, og må løftes for å heve veksttakten i økonomien og bremse inflasjon. Det store håpet er teknologisk utvikling, inkludert kunstig intelligens som kan effektivisere privat og offentlig sektor.
• Statsfinanser under press fra økte offentlige utgifter knyttet til aldrende befolkning, militær opprustning, energitransisjon, klimaendringer og teknologi, kombinert med avtagende skatteinntekter fra en lavere og/eller negativ vekst i arbeidsstyrken.
• Geopolitisk, økonomisk, teknologisk og militær konkurranse mellom vestlige og østlige land, der blokkene heller ønsker å handle seg imellom, enn med ikke-allierte. Globaliseringen bremser opp, noe som kan skape økonomisk friksjon og prispress.
• En kostbar og krevende energitransisjon, der overgangen til fossilfri energi må akselereres de kommende årene, noe som vil kreve store investeringer. I en verden der energietterspørselen stiger, kan det oppstå ubalanser mellom tilbud og etterspørsel.
• Økende omfang og hyppighet av ekstremvær og klimaendringer er i ferd med å gi stadig større økonomiske konsekvenser for privatpersoner, bedrifter og det offentlige.

Samtlige krefter kan få betydning for økonomisk vekst, inflasjon og renter hver for seg, men vil også påvirke hverandre gjensidig. Det fremtidige inflasjonsbildet kan derfor bli urolig og umulig å forutsi.

Hvis kunstig intelligens fører til stigende arbeidsledighet, kan politikerne tvinges til å øke den offentlige pengebruken, som kan utløse inflasjon

Slik kan de seks drivkreftene påvirke inflasjon og renter

Demografi:

• Priser opp: Aldrende befolkning og lav/negativ vekst i arbeidsstyrken gir økt lønnspress, samtidig som press på offentlige finanser fra helsetjenester, trygdeytelser og pensjoner bidrar til større budsjettunderskudd og økte markedsrenter. En økende andel av befolkningen som forbruker mer enn de sparer, kan gi dyrere kapital og høyere renter.
• Priser ned: Pensjonister har normalt et lavere forbruk enn yngre, noe som kan bremse økonomien og prispresset. Vissheten om den demografiske utfordringen kan senke fremtidige inflasjonsforventninger, og dermed det generelle rentenivået.

Les også

Europa – en økonomisk hengemyr?

Kunstig intelligens:

• Priser opp: Store investeringer i teknologi og kunstig intelligens kan gi høye kostnader for bedrifter og det offentlige i en overgangsfase, særlig hvis løsningene som blir kommersielle suksesser leveres av aktører med stor markeds- og prismakt, eksempelvis dagens teknologigiganter som til dels har monopolistiske posisjoner. Hvis kunstig intelligens fører til stigende arbeidsledighet, kan politikerne tvinges til å øke den offentlige pengebruken, som kan utløse inflasjon.
• Priser ned: Teknologi og kunstig intelligens kan bidra til å løfte produktivitetsveksten. Dette kan både løfte økonomien og bremse inflasjon. Arbeidsoppgaver som automatiseres vil ha lavere driftskostnader enn tradisjonell arbeidskraft. Kunstig intelligens kan brukes på mange områder for å effektivisere og redusere kostnader.

Ekstremvær som hete, tørke, nedbør og flom kan føre til økte priser på mange områder

Statsfinanser:

• Priser opp: Hvis investorer mister tilliten til myndighetenes evne eller vilje til å balansere budsjettene, kan det føre til renteoppgang og valutasvekkelse, som igjen kan gi økt inflasjon. Politikere som kommer under press fra ustabile statsfinanser kan igangsette pengetrykking for å betale gjelden, eller holde rentene kunstig lave for å stimulere økonomien, slik at skatteinntektene øker. Begge deler kan løfte prisene.
• Priser ned: Politikere som ønsker å redusere budsjettunderskudd kan øke skattene og/eller redusere de offentlige utgiftene, men begge deler er negativt for økonomien og kan dempe inflasjon og senke rentenivået. I tilfeller der politikerne fører en ekspansiv finanspolitikk, kan sentralbankene respondere med stram pengepolitikk, noe som kan begrense prispresset i økonomien – som sett de to siste årene.

Geopolitisk spenning:

• Priser opp: Geopolitisk fragmentering kan i motsetning til globalisering føre til økte produksjonskostnader i de respektive økonomiske «blokkene». Handelsrestriksjoner, importtariffer og forstyrrelser i forsyningskjeder kan alle løfte priser. Det samme kan økende konkurranse mellom ulike land om naturressurser, eksempelvis knyttet til energitransisjon og elektrifisering.
• Priser ned: Handelskrig og friksjon i global handel kan bremse økonomien og dermed inflasjonen. Proteksjonisme kan utløse overkapasitet i ulike bransjer, noe som kan presse prisene ned.

Les også

Hvem har skylden for USAs handelsunderskudd?

Klimaendringer og energitransisjon:

• Priser opp: Ekstremvær som hete, tørke, nedbør og flom kan føre til økte priser på mange områder. Eksempelvis ved skade på infrastruktur og eiendom som må bygges opp eller forsterkes, økte forsikringspriser eller høyere mat- og råvarepriser som følge av skade på avlinger eller transportveier. Energipriser kan stige i takt med behov for kjøling, lavere vannstand i elver som brukes til vannkraft eller vann som blir for varmt til å kjøle ned atomkraftanlegg. Overgangen til fornybar energi krever enorme kapitalinvesteringer og vil kunne gi periodevis økte priser på metaller og mineraler. Dette samme gjelder økende geopolitisk konkurranse om naturressurser til energitransisjonen.
• Priser ned: En eskalerende klimakrise kan gi negative økonomiske konsekvenser globalt. Isolert sett kan dette dempe prispress, men det er ikke utenkelig at vi også kan få perioder med svakere vekst kombinert med stigende priser. Det viktigste argumentet for lavere inflasjon lenger frem i tid ligger i energitransisjonen, der teknologiske fremskritt innen sol, vind, batteriteknologi, kjernekraft, nye energikilder og energieffektivitet kan føre til vesentlig lavere energipriser enn det vi har hatt fra fossile kilder.

Hva betyr dette for deg?

Med et slik bakteppe av mulige utfall er det i prinsippet umulig i dag å spå hvordan inflasjonsbildet vil bli frem i tid. Fordi inflasjon påvirker renter, som igjen kan påvirke økonomien og finansmarkedene, blir det derfor avgjørende å bygge investeringsporteføljer som kan levere avkastning, men samtidig balansere risiko i ulike markedsscenarioer. Dette innebærer å optimalisere sammensetningen og utvalget av byggeklosser, inkludert en god balanse mellom indeksfond og aktiv forvaltning, og ikke minst mellom børsnoterte og private markeder.

Christian Lie

Sjefstrateg, Formue