Debattinnlegg: Kjetil Haare Johansen, partner i Advokatfirmaet DLA Piper Norway
Boten som er ilagt NorgesGruppen, Coop og Rema 1000 har fått mange til å tenke, hva nå? Isolert handler saken om at dagligvarekjedenes løpende overvåkning av hverandres priser, gjennom bruken av såkalte prisjegere, har vært så omfattende og hyppig at fremfor å bidra til bedre konkurranse og lavere priser, har ordningen svekket konkurransen og gitt høyere priser.
I ethvert marked er det i utgangspunktet lov å følge med på prisene til den eller de du konkurrerer med. I en fullkommen markedsøkonomi er det full informasjon. Dersom konkurrenten over gata selger et tilsvarende produkt som deg til en billigere penge, må du sette ned prisen for å beholde kundene. Dermed skaper kjennskap om hverandres priser en positiv prisspiral der man konkurrerer om å ha laveste pris. Det presser prisene nedover for oss alle. Derfor er prisjegersaken veldig interessant, og høyst problematisk.
Omfattende prisovervåkning er på ingen måte uvanlig, og blir stadig enklere. I mange markeder kan kundene selv enkelt finne priser på produkter. Det finnes sågar nettsider som sammenligner priser hos netthandelsaktører, produkt for produkt.
Må de nå tilpasse egen aktivitet med prisundersøkelser for å unngå å bli bøtelagt?
Ta bensin- eller ladestasjoner som et eksempel. Her annonseres det, klart og tydelig fortløpende informasjon om priser. Stasjonene ligger ofte nært hverandre, og de sjekker stadig hverandres priser og tilpasser seg hverandre. Har disse nå noe å frykte? Og hva med en online portal som viser alle tilbydere av et gitt produkt eller tjeneste, har disse noe nå å frykte? Og om noen skanner hjemmesider og sammenligner priser og man tilpasser seg basert på informasjonen? Er det nå et problem? Det er mange som nå har grunn til å undre seg om hva som er tillatt og ikke tillatt. Er det markedsstrukturen i dagligvaremarkedet eller prisjegerordningen isolert som er problemet, eller er det kombinasjonen? Mest sannsynlig det siste.
Det er nok mange aktører i andre bransjer som nå klør seg i hodet og lurer på om Konkurransetilsynets vedtak betyr i andre sammenhenger, i andre markeder og i andre bransjer. Må de nå tilpasse egen aktivitet med prisundersøkelser for å unngå å bli bøtelagt? De eneste som egentlig kan gi en avklaring på det er tilsynet selv.
Konkurransetilsynet har i utgangspunktet en lovfestet veiledningsplikt, men i praksis pleier de å nøye seg med å si at aktørene selv har ansvar for å sørge for at de er på riktig side av loven. I den anledning er det viktig å presisere at ingenting er endelig avgjort i denne saken. Først skal den behandles av Konkurranseklagenemnda. Hvis Konkurransetilsynets bot opprettholdes, kan vi, blant annet på grunn av botens størrelse, forvente at saken kan føres helt til Høyesterett.
Det kan med andre ord herske en usikkerhet i flere bransjer i flere år hvis ikke Konkurransetilsynet vil gi aktiv veiledning. Hvis resultatet av en slik usikkerhet er at man i mindre grad undersøker konkurrentenes priser, kan det føre til at priskonkurransen blir redusert. Så, om Konkurransetilsynet får statuert et eksempel i dagligvarebransjen og får gjenopprettet konkurransen der, kan det samtidig ha skapt mindre konkurranse og generell usikkerhet i en rekke andre markeder. I så fall er det ikke spesielt bra.
Kjetil Haare Johansen
Partner i Advokatfirmaet DLA Piper Norway