Tidligere denne måneden ble det kjent at Freyr struper investeringene i Mo i Rana, og at gigafabrikken på Mo i Rana utsettes på ubestemt tid.
Freyr har mottatt en samlet støtte på 183 millioner kroner fra Innovasjon Norge og Enova, og har fått en indikasjon om lån eller lånegarantier fra statlige Eksfin på 400 millioner euro som ikke er utløst.
– Hvor fornøyd er du med resultatet av det som har kommet ut av den statlige støtten?
– Jeg er jo ikke så veldig glad, sier Erna Solberg, leder i Høyre og statsminister fra 2013 til 2021.
– Men det som har skjedd er at amerikanerne har endret alle spillereglene gjennom sin Inflation Reduction Act, legger hun til.
– Kommersiell investering
– Da jeg besøkte Freyr som statsminister, var de veldig opptatt av at de ikke skulle be om statlig støtte, og at dette var en ren kommersiell investering, sier Solberg.
«Statsministeren var imponert etter å ha besøkt Freyr», skrev Rana Blad i august 2021. Det var etter at Solberg hadde fått på seg en blank, hvit hjelm og besøkt byggetomten i Nordland.
– Dette er et strålende eksempel på at det grønne skiftet allerede er godt i gang, sa Solberg.
– Jeg var jo der, så på fabrikken, jeg så på flyplassutbygging og alt sånt, sier hun nå.
– Hvis det var et rent kommersielt selskap som hentet penger på den amerikanske børsen, så er det ikke på samme måten urimelig med den typen utbetalinger som de har gjort. Men når de får statsstøtte og annet, så mener jeg at pengene må anvendes med moderasjon.
Mini-CV
Navn: Erna Solberg (født 1961).
Stilling: Leder for Høyre.
Bakgrunn: Cand.mag. med mellomfag i sosiologi og sammenlignende politikk, samt hovedfagskurs i statsvitenskap. Innvalgt på Stortinget for Hordaland i 1989. Leder i Høyre siden 2004. Kommunal- og regionalminister 2001–05. Statsminister 2013-21. Tilbake til Stortinget i 2021.
– Synes det er trist
– Er det løftebrudd når Freyr da tydeligvis har rettet seg mot å få statlig støtte?
– Amerikanerne har endret spillereglene i verden, og det synes jeg er trist. Det betyr at vi skal bruke masse penger til å være med i den typen konkurranse. Det er penger som ellers kunne ha vært brukt på velferd og utvikling.
– Det er fint at amerikanerne jobber med å få ned klimautslippene sine og bidra til bedre teknologi, men de gjør det på en måte som bidrar til at vi nå styrer veldig mye penger inn mot å subsidiere ting som burde ha vært kommersielle.
– Klinger dårlig for meg
Finansavisen har hatt flere saker om at familiemedlemmer av Freyr-toppene har hevet millioner av kroner i lønn og honorarer.
Tirsdag denne uken skrev Finansavisen om Freyr-toppenes lukrative sluttpakker.
Etter nedtrappingen av driften i Norge har selskapet kuttet i toppledelsen, men batteriselskapet har fortsatt 15 direktører.
– Direktørene i Freyr har sluttpakker på opptil halvannet år. Hvordan klinger dette for deg?
– Det klinger dårlig for meg. De har nok basert seg på jobbe innenfor et amerikansk system, ikke et norsk. Men det rimer ikke med at du samtidig skal få offentlig støtte fra det norske systemet. Det er ikke sånn vi kan drive.
– Var ikke snakk om
Fremskrittspartiets Hans Andreas Limi har åpnet for å reise kontrollsak om Freyr-skandalen.
– Ikke unaturlig når man ser omfanget av offentlige bidrag i forhold til honorarene, sa nestleder Hans Andreas Limi til Finansavisen tidligere denne måneden.
– Hva synes du om det?
– Det har ikke jeg tatt stilling til. Jeg så oppslaget, men det har ikke vi vurdert. Nei. Da må vi i så fall se hva begrunnelsen skulle være.
– Batteriselskapet bygget seg delvis opp mens du var statsminister. Skulle du ønske at noe var ugjort i forhold til Freyr?
– Mens jeg var statsminister, var deres pitch til meg at de ville ha tilrettelegging i form av infrastruktur, utbygging, godt samarbeid med kommunen og flyplass. Statsstøtte var ikke snakk om.
