– Ingen kan med sikkerhet si i dag hvordan energiforsyningen vår vil se ut om syv år, og derfor kan ingen si hvor høye energiprisene vil være i Tyskland i fremtiden. For bedrifter som må ta investeringsbeslutninger, er dette absolutt gift, sa Siegfried Russwurm, leder av BDI, i et intervju med Financial Times.
Vekk fra atomkraft og kull
Mens andre industrialiserte land satser hardt på kjernekraft for å redusere avhengigheten av fossil import, stengte Tyskland alle sine gjenværende kjernekraftverk i fjor.
– Landets beslutning om å fase ut atomkraft og kull for å skifte til fornybar energi gir bedrifter i Tyskland en ulempe sammenlignet med de i andre industrialiserte land, uttalte Russwurm.
Den tyske økonomien sliter, og i november falt industriproduksjonen i landet med 0,7 prosent. Dette er den sjette måneden på rad hvor det er meldt om nedgang i produksjonen.
For ambisiøs politikk
Industriledere har lenge utrykt bekymring for landets klimapolitikk og mener den er for ambisiøs. Tyskland planlegger å oppnå karbonnøytralitet innen 2045. Landet ønsker at grønn energi fra sol, vind, biomasse og vannkraft skal utgjøre 80 prosent av energimiksen innen 2030.
Russwurm mener at dette er for optimistisk, uten rom for tilpasninger eller andre perspektiver. Industritoppen støtter den grønne overgangen, men etterlyser forutsigbarhet.
– Hva skjer når vinden ikke blåser og solen ikke skinner? vi har fortsatt ingen klarhet i hvordan og når vi kan skape pålitelig reservekapasitet, sa han.
Samtidig melder EU-kommisjonen tirsdag at EU-landene bør kutte klimautslippene med 90 prosent sammenlignet med nivået i 1990 innen 2040, som et viktig delmål til nettonull i 2050.
