STAVANGER: Morrow Batteries, som åpnet sin første fabrikk i Arendal i august, har inngått en intensjonsavtale med Ukraina.
Det annonserte selskapet på ONS i Stavanger. Avtalen innebærer at Morrow skal levere LFP-batterier for lagringssystemer til kritisk infrastruktur, som sykehus og skoler. Ifølge toppsjef Lars Christian Bacher kan første leveranse skje i første kvartal neste år.
Spørsmålet er imidlertid om selskapet i det hele tatt overlever til årsskiftet. Morrow har søkt om et statlig lån på 1,5 milliard kroner, og vil først være fullfinansiert og klare for skalering dersom søknaden blir innvilget. Tidligere har selskapet sagt at de er avhengige av lånet for å ha nok likviditet ut året.
– Får dere til avtalen uten lånet på 1,5 milliarder kroner?
– Vi vil få på plass avtalen uansett, men vi har sagt at vi trenger ytterligere finansiering i løpet av året. Får vi lånet kan vi skalere produksjonen, og det vil hjelpe til å fremskynde produksjonen.
Avviser forhandlingstaktikk
I pressemeldingen heter det at «den endelige kontrakten vil tildeles basert på fremtidige forhandlinger, som kan involvere eksterne investorer, vitenskapelige institusjoner og organisasjoner, myndigheter og andre fond.»
Bacher mener avsnittet ikke referer til Morrow, eller lånesøknaden.
– Det er en referanse til at også Ukraina må få finansieringen på plass for å kjøpe batterier, sier han.
Batteritoppen avviser også glatt at Morrow nå bruker den ukrainske avtalen for å legge press på regjeringen om å innvilge lånet.
– Det er ikke en forhandlingstaktikk. Vi har hele tiden vært transparente med hvilke kundemuligheter som foreligger.
– Så dere utnytter ikke krigen for å få økt støtte?
– Nei, og vi vil heller ikke ha statsstøtte, men risikoavlastning. Lånet skal vi betale tilbake.
Gode sjangser
Sjansene for at Morrow får innvilget lånet virker uansett gode.
«Vi er veldig tydelige på at det å komme i gang med en slik ny industriell satsing, inviterer til at fellesskapet tar ansvar og er med å støtte, særlig i oppstarten av det som er en ny verdikjede på teknologi- og energisiden», sa Jonas Gahr Støre til Finansavisen ved fabrikkåpningen i Arendal.
Statsministeren har dessuten vært tydelig i sin støtte til Ukraina, og signerte senest i mai en sikkerhetspolitisk avtale med Volodymyr Zelensky. Finansavisen har vært i kontakt med statsministerens kontor om hvorvidt batteriavtalen påvirker Morrows muligheter for å få innvilget et lån, men har ikke mottatt svar.
– Imperfekt kapitalmarked
Et lån på 1,5 milliarder kroner må ifølge Bacher komme fra staten, fordi private investorer foreløpig sitter på gjerdet. Dette skyldes det han kaller et «imperfekt» kapitalmarked som er krevende for grønne selskap, men også at de investorene vil se an hvorvidt staten innvilger lånet.
– Vi har hyppig kontakt med internasjonale investorer som er interessert i oss, men det er en del ting de vil se at faller på plass før de går inn. Noe av dette er produksjon og avtaler, som vi nå beviser.
– Det tredje er at de vil se oss være fullfinansiert, med støtte fra den norske stat. Det vil være det viktigste beviset på at staten faktisk ønsker, og vil legge til rette for, norsk batteriproduksjon.