<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 30. juni 2022
Oppdatert 3. juli 2022
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 446 ord
Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap). FOTO: NTB

Streikeretten delvis ødelagt

Dette var Trygve Hegnars leder fredag 1. juli.


At Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tok ut alle sine medlemmer i streik, inkludert flyteknikere som vedlikeholder ambulanseflyene til selskapet Babcock, har rammet titusener som har mistet oppsatte reiser, og de streikende var dømt til å tape. Og det raskt.

Den største tabben var å ramme ambulanseflyene, og NHO ville ikke gi dispensasjon fordi NFO selv hadde tatt ut alle i streik. Vil dere ha streik for alle, skal dere også få det, tenkte de nok i NHO.

Samtidig som NHO raskt og effektivt, etter bare to dager med streik, kom med sin lockout.

Både streik og lockout er legitime virkemidler under tarifforhandlinger, selv om lockout må oppfattes som et mer defensivt svar på streik, og lockout er ikke så sjeldent som mange tror.

Det skjedde sist med sykepleierne i 2018.

Denne gangen gikk det lynraskt, for allerede tirsdag denne uken grep regjeringen ved arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) inn, og som ventet, viste statsråden til fare for liv og helse (etter innstilling fra Statens helsetilsyn).

Alle ønsket at flyene skulle gå igjen (selv ble vi rammet to ganger av Widerøe-kanselleringer), og ingen vil at det skal oppstå fare for liv og helse.

Men likevel er denne utviklingen ikke god. Store arbeidstagerorganisasjoner er i praksis fratatt forhandlingsretten. Streiker avblåses etter to dager, og arbeidsministeren sitter klar med stoppordre og henvisning til tvungen lønnsnemnd. Praktisk, men prinsipielt uheldig.

Særlig ille er dette i Norge fordi vi har den spesielle situasjonen med frontfagsmodellen.

Som vi har påpekt mange ganger, var det tidlig klart, etter at Fellesforbundet var ferdigforhandlet, at alle i Norge i år skulle få en lønnsramme på 3,7 prosent. Ikke mer, ikke mindre. Alle mulige parter tøyset og tullet i flere måneder, men 3,7 ble det.

Da var det også temmelig opplagt at de streikende flyteknikerne heller ikke ville få mer.

Uerfarne forhandlere i NFO tok ut flyteknikere som arbeider med ambulansefly, og de krevde en lønnsvekst på 17–18 prosent eller 60 kroner mer pr. time. Maken til amatører.

Maken til amatører

En kort streik, en enda kortere lockout og der satt de streikende med tvungen lønnsnemnd.

Det er da utenkelig at de streikende ved møter i lønnsnemnd vil få ett eneste øre mer enn de andre partene i årets tariffoppgjør.

Lederen i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, er oppgitt over denne utviklingen og sier at «nå er det arbeidsgivers game hele veien. Det er en uting vi må få slutt på.»

Det er vanskelig å være uenig.

Direktør Torbjørn Lothe i NHO Luftfart styrte hele prosessen og hadde en lett jobb da flyteknikerne kom med det himmelhøye kravet, noe som låste alle forhandlinger, og til slutt måtte statsråd Mjøs Persen ta oppvasken. Det var hun ikke glad for, men slik er nå dette spillet.