Bøndene tas - i Nederland

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen 26. juli 2022.

Det har vært et lite opprør i Nederland. Regjeringen tar miljø og klima på alvor, og har bestemt at nitrogenutslippene fra landbruket må halveres frem til 2030. Det vil bety en stor reduksjon i kjøttproduksjonen. Nederland som er et relativt lite land, er nemlig et av verdens største produsent- og eksportland av storfe, svin og kylling.

Som ventet, triller traktorene i gatene og debatten i parlamentet er hard. Man bygger ikke lett en næring (jfr norsk pelsproduksjon), men nederlandsk landbruk er et sterkt intensivjordbruk, med utstrakt bruk av kunstgjødsel, og utslippene av ammoniakk og nitrogen er store.

Antall bønder og klimafiendtlige utslipp må ned. Regjeringen i Nederland gjør noe med det.

I Norge har vi penger nok, og klimaet får andre ta seg av

For ikke så veldig lenge siden var det lignende toner også i Norge. Kjøttforbruket må ned, for å få metangassutslippene (kurap og promp) ned, og samtidig oppnå et bedre kosthold.

Norges Bondelag og landbruksmyndighetene klarte imidlertid å vri denne klimadebatten over på hvor mye CO2-utslipp som kan spares på en mer effektiv bruk av driftsmidler og bygninger, og siden har ingen brydd seg. Selv Gunhild Stordalen i organisasjonen Eat, som samarbeider med FN, som har regnet ut på grammet hvor mye kjøtt vi kan spise pr. dag, heier nå på kjøttprodusentene («bøndene er det beste vi har»).

Det er i grunnen fascinerende hvor lett norske bønder slipper unna vanskelige debatter.

Mens tusenvis av små og mellomstore bedrifter klager på høye og drepende strømpriser, fikk bøndene umiddelbart, sammen med husholdningene, strømsubsidier. Og de krever mer. Akkurat som bakeriene som betaler mer både for strøm og mel.

Jordbærbøndene gleder seg over alle utlendingene som plukker på harde livet disse dager, og de flinkeste har både 30 og 100 ansatte i åkeren, mens regjeringen ustanselig og nesten daglig fordømmer midlertidige stillinger, innleie av arbeidskraft og arbeidsformidling. Bøndene greier det selv.

Antall bønder skal ned i Norge også, men ingen vil snakke om det. Det er 39.000 nå og i vår ungdom var det 150.000, men subsidiene øker hele tiden og produksjonen har aldri vært større. Hvor skal bøndene gjøre av all melken, kyllingene og svina?

Norske selskaper i lavskattland blir ustanselig mistenkeliggjort, men Tine, melkesamvirket, har investert 800 millioner kroner i Irland for å produsere Jarlsbergost der.

Nå er det problemer fordi melken i Irland er blitt så dyr at det kan bety fare for Tine.

Det blir vel mer subsidier, da?

Norske bønder, de 39.000 (vi tror det er litt færre), fikk i årets jordbruksoppgjør 11 milliarder kroner mot en milliard året før. Hvor skal det ende?

Støtten omfatter dekning av ekstraordinære kostnader til gjødsel, planker og strøm, samt inntektsvekst og ekstra inntektsvekst (fylle gapet til alle andre i landet). I Nationen leser vi daglig at bøndene synes det er for lite. Samtidig som alle bøndene, helt uavhengig av jordbruksoppgjøret, får 18 milliarder kroner til alt mulig annet rart.

Ser vi til bondeopprøret i Nederland, er det 100 prosent sikkert at ingen på Stortinget vil kreve at antall bønder og biffer må ned. I Norge har vi penger nok, og klimaet får andre ta seg av.