Enkelte hytter er pantsatt til pipa

Nordmenn er ikke verdensmestere i gjeld. I øyeblikket ligger vi «bare» på en andreplass med en gjeld i gjennomsnitt på 241 prosent av disponibel inntekt. Danskene slår oss med 249 prosent, ifølge OECD.

Likevel kan vi trygt si at gjeld er en norsk paradegren, med hyppige pallplasser i ulike oversikter over hvilke land som har forbrukere med høyest gjeldsgrad.

Og gjelden tar ikke ferie selv om nordmenn reiser på hytta.

Finansavisen har gått gjennom de 40 dyreste fritidseiendommene i fjellet som nå ligger ute for salg på Finn.no. Undersøkelsen viser at eiendommene i snitt har en prisantydning på 15,6 millioner kroner. I gjennomsnitt har de tinglyste heftelser på 7,8 millioner kroner.

Noen av objektene har ingen heftelser overhodet. Andre er pantsatt til pipa. Det finnes mange eksempler på hytteeiere som har tinglyst heftelser på hytta på både 10 og 20 millioner kroner. 

Ved salg av dyre objekter er det vanlig at eiendomsmegleren tar ut en sikringsobligasjon tilsvarende prisantydning eller mer. Disse har vi sortert ut, og er ikke en del av regnestykket. 

Lite belåning

Hallvard Brekke Klingen ved PrivatMegleren Nyeboliger Oslo er de seneste årene blitt hoffmegler på Kvitfjell.

– Antall oppdrag på Kvitfjell nå er ganske normalt. Det ligger omkring 60 annonser ute på Finn, og det er ikke spesielt høyt, sier han.

Brekke Klingen har vært svært aktiv i forbindelse med utbyggingen av den delen av Kvitfjell som går under navnet Varden. Han anslår at han har solgt rundt 200 tomter og i overkant av 80 hytter. Mange ressurssterke og gjerne litt yngre familier har realisert hyttedrømmen sin her. 

Megleren sier at han fortsatt tror på den berømte myten: At nordmenn ikke låner penger til fritidseiendommen.

– Det er i alle fall mindre belåning enn det man ser i bolig. Og belåningsgraden er lav. Hvis dere er kommet frem til at de tinglyste heftelsene ligger rundt 50 prosent av verdien, så indikerer jo ikke det høy belåning, påpeker Brekke Klingen.

Han mener ubeskjedent at Kvitfjell er i en særstilling.

– Hytteeierne her har den desidert høyeste gjennomsnittsinntekten av alle steder i Norge. Gjennomsnittsinntekten var på 2,4 millioner kroner og medianinntekten var på 1,3 millioner kroner. Så folk som eier hytte på Kvitfjell har veldig solid inntekt.

– I boligmarkedet har det vært en lang og uavbrutt prisvekst som har gjort at folks boligformuer har vokst. Tror du folk har tatt med seg denne økonomiske selvtilliten til fjells?

– Det er nok en del som har lånt opp boligen for å finansiere kjøp på fjellet. Men jeg har ikke opplevd at folk strekker strikken for å realisere hyttedrømmen, sier Kvitfjell-megleren.

Halvert salg

Trysil-ekspert Petter Birkrem har heller ingen kø av folk som må selge.

– Vi er ikke kommet dit ennå. Strømprisene vil hytteeierne først merke senere i vinter. Renteøkningene har ennå ikke bitt skikkelig fra seg. Vi opplever ikke at det er selgere som er presset eller har dårlig tid.

Det er et ganske annet marked i Trysil sammenlignet med Kvitfjell. I Trysil er gjennomsnittsinntekten hos hytteieren 1 millioner kroner lavere enn på Kvitfjell.

Og her er markedet noe tregere enn tidligere.

– Jeg har solgt halvparten så mye denne høsten som høsten i fjor. Men da er det viktig å huske at i fjor på denne tiden var det bonanza, for mange ville sikre seg en hytte til vinteren.

Omsetningen synker

Prognosesenteret regner med at det blir omsatt 10.300 fritidsboliger i år. Skulle det slå til er dette det laveste nivået siden 2014. Prisene holder seg likevel høye. Ifølge Prognosesenteret er de 12 prosent høyere i år enn samme periode i fjor.

Nå venter derimot prognosemakerne en betydelig brems. «Det er antatt at det blir et kjøpers marked i vinter hvor tilbudet er større enn etterspørselen. Mange vil nok vegre seg mot både å selge og kjøpe fritidsbolig, samtidig som mange blir nødt til å selge på grunn av de ekstreme strømprisene», skriver Prognosesenteret.

Høy gjeld i norske husholdninger utgjør en betydelig finansiell sårbarhet, skriver Finanstilsynet i siste utgave av Finansielt Utsyn. Fra 2000 og frem til i dag har rentebelastningen stort sett bare gått nedover (med unntak av 2008), mens gjelden har økt. Andelen husholdninger med gjeld større enn tre ganger inntekt har steget betydelig. I 2000 var den 6 prosent. I dag utgjør den rundt 21 prosent av alle låntakere.

Husholdninger hvor hovedinntektstaker var mellom 30 og 39 år hadde i gjennomsnitt den høyeste gjeldsbelastningen i 2020, med 338 prosent.

Finanstilsynet har sett på hva som skjer for gruppen som har gjeld på fem ganger inntekt dersom boligprisene faller med 30 prosent. Aldersgruppen 20 til 29 år og 30 til 39 år er ille ute. Her vil boligformuen pluss finanskapitalen være lavere enn gjelden etter et slikt fall. I aldersgruppen fra 40 år og oppover vil boligverdi og finanskapital fortsatt være høyere enn gjelden.

Gruppen som vil være «under vann» er ikke ubetydelig, skriver Finanstilsynet. Det er snakk om 167.000 husholdninger med en samlet gjeld på 615 milliarder kroner.

Samme pris som 2021

Hyttemarkedet tikker og går, tross høye strømpriser og økt rente, forteller Hallvard Brekke Klingen. Men han kjenner seg ikke igjen i at det er en prisvekst.

– Gjennom mediene kan man få inntrykk av at det har vært en prisgalopp i fjellet. Jeg har sett en annen virkelighet. Jeg opplever at prisene tvert i mot er ganske uendret fra 2021 til 2022. Derfor: Hvis du skal selge en hytte og tenker at prisene har økt mye fra 2021 til 2022 har du kanskje for høye forventninger. Hvis du derimot er inneforstått med at vi fortsatt har priser som i 2021 skal det ikke være noe problem å selge en hytte.

Brekke Klingen ser et tydelig sprik i markedet.

– Jeg ser relativt like objekter som er priset forskjellig. Jeg har sett prisforskjeller på opp mot 1 million kroner.

Og dette blir gjennomskuet av kjøperne.

– Kjøperne i dag er opplyste. De vet hva de skal ha og de vet hva det bør koste, sier Brekke Klingen.