På torsdag legger Norges Bank frem rentedommen, i det som tidligere i høst ble pekt ut som tidspunktet for den siste rentehevingen i denne sekvensen. Selv om det var flere som tvilte på at det ville komme enda en renteheving da det ble kunngjort, har markedet utover høsten begynt å prise en potensielle rentekutt det kommende året fremfor enda en renteheving.
Nå har forventningene til lønnsvekst og prisvekst for det kommende året kommet noe ned, noe som tyder på avtagende prispress og som taler for at Norges Bank vil stå over rentehevingen. Det finnes likevel ting som kan overraske, og på mandag legges inflasjonstallene for november frem.
Tror på lavere inflasjon
I oktober økte norsk inflasjon uventet og mye. Etter 3,3 prosent i september, skjøt KPI-veksten opp til 4,0 prosent. Verre var at kjerneinflasjonen økte fra 5,7 til 6,0 prosent. På mandag er det ventet at inflasjonstallene vil vise klart lavere tall, og i gjennomsnitt venter bankøkonomene en kjerneinflasjon like under 5,8 prosent, godt under Norges Banks prognose.
– Denne informasjonen kommer egentlig for tett på rentemøtet torsdag, men er såpass viktig at Norges Bank rett og slett må planlegge to scenarier, med forskjellige rapporter og pressemeldinger – en med renteøkning og en uten, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank.
– Samtidig er det mulig Norges Bank etter hvert vil bli framoverskuende og snakker mer om inflasjonsutsiktene enn løpende inflasjon, som de gjorde tidligere, og dermed legge mindre vekt på løpende inflasjon, sier Knutsen som presiserer at det er stor usikkerhet rundt inflasjonen og det har vært unormalt mye svingninger fra måned til måned.
Sjeføkonomen tror inflasjonen vil komme litt ned og det samme for kjerneinflasjonen.
– Det vil trolig være tilstrekkelig for Norges Bank, som tre dager senere kommer med sin rentebeslutning, legger han til.
Rentekutt før sommeren
Hvis Norges Bank motstår fristelsen til å heve enda en gang, har historien vist at det tar under seks måneder fra siste renteheving til første rentekutt gjennomsnittlig. Det kan i så fall indikerer at Norges Bank kutter renten før sommeren.
Statistisk sentralbyrå (SSB) la fredag frem sine nye prognoser for norsk økonomi fredag og de mente at styringsrenten vil bli liggende på dagens nivå frem til midten av 2024, før den gradvis reduseres. En mening som delvis støttes av Knutsen.
– Jeg tror renten blir stående i ro – med mindre inflasjonen på mandagen, og inflasjonsutsiktene, blir vesentlig høyere enn hva som er lagt til grunn, sier sjeføkonomen som legger til at han håper Norges Bank vil se fremover.
— Jeg håper også Norges Bank snart vil snakke enda mer om det som kommer - enn det som har vært.
Knutsen synes at sentralbanken bør si noe om utsiktene fremover, og mener det hadde vært naturlig for Norges Bank å si noe om når de vil vurdere å se på rentekutt for å gi forutsigbarhet for både privatpersoner og bedrifter.
– Det er naturlig at sentralbanken navigerer og hjelper folk, bedrifter og aktører om hva som blir rente- og inflasjonsutsiktene framover. Derfor burde det nå være naturlig å berøre spørsmålet om når de første rentekuttene vil komme.
– Vi tror rentekuttene kommer før sommeren, legger han til.
Fed-kutt før sommeren
Den kommende uken legger også Federal Reserve og Den europeiske sentralbanken frem sine rentebeslutninger, og Knutsen er spent på om og når Fed-sjef Jerome Powell begynner å snakke om rentekutt.
– Det er det gode grunner til i USA nå ettersom inflasjonen har gått så stabilt nedover. Det som forhindrer dem er at økonomien holder seg ganske bra, ledigheten er lav og det skapes fortsatt godt med jobber, sier han.
Knutsen mener at sentralbanker har vegret seg for å snakke om når rentekutt kommer ettersom de gjentagende ganger har bommet på inflasjonsanslagene og har stadig måttet oppjustere rentebanen.
– Nå er imidlertid markedsrentene gått så mye ned, at det er krevende ikke å snakke om når de første rentekuttene kommer. Jeg tror første rentekutt kommer før sommeren i USA, sier han.
For ESB forventer sjeføkonomen at renten vil bli holdt i ro, akkurat som i Norge og USA. Knutsen er mer spent på hvilken sentralbanksjef som først uttrykker større bekymring for svak økonomisk utvikling enn for høy inflasjon.
–Den bekymringen er nok mest nærliggende for Den europeiske sentralbanken, og til dels Storbritannia, ettersom det både er svak utvikling i økonomien og dårlige utsikter for bedriftene, sier han.
Slik det ser ut nå er det i EU-området at det er størst fare for en hard landing med høy arbeidsledighet, mener Knutsen.
