Et mer normalt år

Sjeføkonom Kjetil Martinsen, Swedbank. Foto: Are Haram

Almanakken minner oss om at 2023 straks går inn i historien og et nytt år knakker på døren. Like sikkert som at nyttårsrakettene fyller morgendagens nattehimmel er det at avisene er fulle av spådommer for det nye året. Og spådommene er stort sett av det optimistiske slaget. Rentegrepets harde hånd er ventet å snart slippe taket, skal vi tro analysene.

Slik var det også på samme tid i fjor. Analytikerkorpset så for seg at rentetoppen var nådd på rundt 3 prosent, og norsk økonomi skulle så vidt sneie unna en form for teknisk resesjon. Med fasit i hånden kan man trygt si at vi ble overrasket gjennom året. Særlig på rentene, som takket være en meget svak krone endte hele halvannet prosentpoeng høyere enn anslått.

Rentene skal ned

Hva så med neste år? Når vi står på terskelen til 2024, får vi tro og håpe at det neste året blir mer normalt. I hvert fall i makroøkonomisk forstand. Nok en gang tror de fleste at rentetoppen er nådd, og det meste peker også i den retningen. Norges Bank har jobbet iherdig med å få inflasjonen ned mot målet på 2 prosent. Og til tross for at de har kommet en lang vei, er det et stykke igjen. 

Alle argumenter som tidligere tilsa høyere renter, er nå snudd til å indikere rentekutt.

Ser vi til landene rundt oss har inflasjonen falt mer, og sentralbankene i USA og Europa har i større grad åpnet opp for at det snart er tid for lavere renter. Norges Bank vil nok følge etter. For ikke bare er inflasjonen på vei ned, men kredittveksten er svak, arbeidsmarkedene begynner å svekkes og lønnsveksten har begynt å avta. Pandemisparingen er brukt opp. Alle argumenter som tidligere tilsa høyere renter er nå snudd til å indikere rentekutt. Skal sentralbankene klare en myk landing, må hjulene ut allerede nå.

«Dårlig» er «bra»

Av den grunn har «dårlige nyheter» vært «gode nyheter» gjennom høsten. Lavere inflasjon og svakere økonomisk vekst har sendt rentene ned og aksjer rett opp til nye rekordnivåer. Ved en myk landing vil årets tapere bli neste års vinnere. De mer rentesensitive delene av økonomien kan vente seg en raskere gjeninnhentning i takt med at rentene kommer ned. Bygg og anlegg, og særlig nyboligmarkedet, er en åpenbar kandidat. Bil og båt, svensk økonomi, eller japanske yen og norske kroner har alle muligheten til å overraske på oppsiden. De har alle vært under press fra høye globale renter og kan etter hvert trekke et lettelsens sukk, skal man tro prognosene.

Dessverre kan det være noen som har sprettet champagnen litt for tidlig. For det vi kan være sikre på, er at sentralbankene fremdeles kommer til å være høysensitive hvis inflasjonen igjen skulle slutte å falle. Eller enda verre – stige. Det er ikke vanskelig å tenke seg et alternativt scenario hvor inflatoriske krefter nok en gang kommer til syne. Rentene kan bli kuttet for tidlig. Finanspolitikken, særlig i USA, men også i Kina, holder hjulene i gang.

For optimistiske?

Kanskje er prognosene og markedsprisingen for optimistiske. Angrepene i Rødehavet har nok en gang understreket at det er skjøre forsyningskjeder, og at vi er utsatt for grep fra dem som ikke ønsker oss alt vel. Kronen kan alltids svekke seg igjen etter en sterk avslutning på dette året. Eller så kan lønnsoppgjøret her hjemme fort bli en «rysare» til våren. Mulighetene er mange for at den raske rentenedgangen får seg en realitetsorientering. 

Det er fristende å minne om 2002: Året da Norges Bank kuttet rentene, hevet rentene og kuttet rentene igjen.

Når man legger prognoser for 2024 er også det fristende å minne om 2002: Året da Norges Bank kuttet rentene, hevet rentene og kuttet rentene igjen. Alt innenfor tolv måneder. Mye takket være en uoversiktlig verdensøkonomi og et lønnsoppgjør av det saftige slaget.

Større nedtur?

Bare frykten for at inflasjonen ikke kommer raskt nok ned til målet, kan være nok til at rentene blir redusert for sent og norsk økonomi havner i en dypere form for resesjon. Men et åpenbart alternativ er selvsagt at den vekstavmatingen vi ser nå kan være starten på en større nedtur. At effektene av rentehevingene velter over oss med større styrke enn vi hadde tatt høyde for.

I en vrimmel av mulige utfall, er det eneste sikre for neste år at vi ikke vet helt sikkert. Det er derfor fristende å låne sitatet til den tidligere sjeføkonomen i den britiske sentralbanken, Charlie Bean, som en gang sa: Ikke bare vet vi ikke hvor vi skal, men vi har bare en ufullkommen anelse om hvor vi kommer fra.

Det ligger an til at 2024 gir oss oppskriften på et innholdsrikt makroøkonomisk år. Så får vi håpe og tro at prognosene har rett. At neste år blir et mer normalt år.