I år brukes 409 milliarder kroner fra Oljefondets avkastning over statsbudsjettet. I Fondsmeldingen foreslår regjeringen å innføre en de facto handlingsregel også for Folketrygdfondet (Statens pensjonsfond Norge, SPN).
Det betyr alt fra 11 til 17 milliarder kroner ekstra over statsbudsjettet i 2025. Og disse ekstra milliardene skal ikke føre til mindre bruk av penger fra Oljefondet, slår Finansdepartementet fast i meldingen.
Resultatet kan bli høyere rente og/eller en svakere krone, tror økonomene.
For stort fond
Folketrygdfondet har i lang tid bedt om å få investere mer i øvrige Norden. Maksgrensen på 15 prosent eierskap i noe selskap rykker stadig nærmere, og fondet har få investeringsmuligheter igjen.
Fondets ønske avvises imidlertid. I stedet foreslår regjeringen å tappe fondet årlig for å holde størrelsen lav nok til å hindre at fondet stanger i taket.
I statsbudsjett for 2025 vil finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) foreslå en prosentsats for overføring fra SPN. Meldingen antyder at denne prosentsatsen vil havne tett på Folketrygdfondets langsiktige realavkastning.
Hvis prosentsatsen legges til 3 prosent, som for Oljefondet, tilsier det nesten 11 milliarder kroner ekstra i 2025-budsjettet. Hvis man i stedet legger Folketrygdfondets historiske avkastning til grunn, nær 5 prosent, snakker vi i stedet om over 17 milliarder kroner.
Mer ekspansivt
Departementet slår fast at uttak fra SPN «vil være en ny kilde til inntekter på statsbudsjettet», som «vil ha en ekspansiv virkning på norsk økonomi». Departementet peker på at uttak fra SPN «kan påvirke hvor mye det er tilrådelig å overføre fra SPU i det enkelte budsjettår av hensyn til den økonomiske situasjonen», men dette skal gjøres skjønnsmessig, og ikke ved justering av handlingsregelen for oljepengebruken.
– En slik skjønnsmessig vurdering er jo hva de uansett sier de gjør hvert år, så dette betyr ekstramidler over statsbudsjettet, slår sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets fast.
– Regjeringer som legger seg litt under handlingsregelen slår gjerne på stortromma, men selv det kan ofte virke ekspansivt på økonomien, og nå kommer de med et forslag som kan bety 10-17 milliarder kroner ekstra, sier Olsen.
– Dette tilsvarer 0,4-0,5 prosent av fastlands-BNP, like mye som den ekspansive effekten årets statsbudsjett har, så det gir jo et mindre rom for rentekutt, tror han.
Olsen understreker at det vil være snakk om en engangseffekt:
– Fordi Folketrygdfondet ikke tilføres midler, men kun vokser som følge av avkastningen, snakker vi om et skift i pengebruken, ikke om en varig økt veksttakt.
– Bør vurdere handlingsregelen
– Hvor mye regjeringen faktisk tar ut fra Oljefondet bestemmes i stor grad ut fra tåleevnen til økonomien. I lavkonjunkturer kan man derfor risikere en større samlet ekspansiv effekt når man innfører faste uttak også fra SPN, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.
– Nå får man plutselig to fond å trekke penger fra. Da spørs det om de ikke burde revurdere uttaksprosenten fra SPU også.
Aamdal viser i et internt DNB-notat til at bruk av SPN-midler i tillegg til SPU-midlene vil gi en netto stimulans av økonomien som vil gi «positive effekter på inflasjon og styringsrenter».
Dersom man derimot tar ned Oljefonds-midlene tilsvarende SPN-strømmen, vil det redusere overføringene fra fondet, «noe som innebærer høyere valutakjøp/kronesalg, og er kronenegativt».
I praksis tror Aamdal pengebruken havner et sted mellom, og dermed ikke gir store markedsutslag.
Vil vurdere felles handlingsregel
Mahmoud Farahmand, Høyre-representant i finanskomiteeen, ser store problemer med regjeringens forslag om SPN-uttaket, og kaller det å «slå hull på sparegrisen»
– Sier du at du vil jobbe for en regel om at man tar ned bruken av SPU-midler tilsvarende SPN-midlene til statsbudsjettet?
– Det er det totale trykket i økonomien som avgjør hvor mye fondsmidler vi bør bruke. Hvis man bruker for eksempel 15 milliarder kroner fra SPN, så må man se på hvilken effekt det har på uttaket fra SPU.
– Kommer Høyre til å fremme forslag om at SPN-pengebruken kobles direkte til SPU-pengebruken, når dette skal behandles i Stortinget?
– Det må vi vurdere. Og vi må vurdere om det skal settes en egen formålsparagraf for bruken av SPN-midlene. Jeg mener personlig det kunne vært naturlig å si at bruk av sparepengene fra SPN skal gå til forsvar, beredskap og sikkerhet.
