IMF: Norge må stramme til
IMF leverer i dag sin årlige gjennomgang av norsk økonomi. På ønskelisten står et strammere statsbudsjett.
Publisert 28. juni
Oppdatert 28. juniLesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 521 ord
Saken oppdateres
«Norsk økonomi er i en nedgangskonjunktur med høy usikkerhet.» Slik innleder IMF sin rapport om tilstanden i norsk økonomi.
Fredag overleverte Det internasjonale pengefondet (IMF) sin gjennomgang av norsk økonomi og økonomiske politikk til statssekretær i Finansdepartementet, Erlend Grimstad (Sp).
Statssekretær Erlend Trygve Grimstad (Sp) Ivan Kverme
IMF peker på at høy inflasjon er den største trusselen mot norsk økonomi. Selv om inflasjonen og inflasjonsforventningene er på vei ned, ligger begge deler fortsatt klart over målet på to prosent.
Derfor anbefaler de en fortsatt innstrammende pengepolitikk. De retter samtidig en pekefinger til landets politikere, som de mener har ført en for ekspansiv finanspolitikk, gitt den høye inflasjonen. Om ikke vil finanspolitikken motvirke effekten styringsrenten har på inflasjonen.
IMF peker på at budsjettimpulsen i 2024 ligger an til å havne på 0,7 prosent. Budsjettet er dermed stimulerende, i en periode IMF ønsker det motsatte. For 2025-budsjettet ønsker IMF en nøytral budsjettimpuls, og peker på at stabiliseringen fra statsbudsjettet bør begrense seg til automatiske stabilisatorer.
Dette er IMF
- Det internasjonale pengefondet (IMF) er en organisasjon av 190 land som jobber for å fremme globalt pengesamarbeid, sikre finansiell stabilitet, legge til rette for internasjonal handel, sikre folk arbeid, skape bærekraftig økonomisk vekst og redusere fattigdom i verden.
- Oppgavene går ut på å overvåke den globale og medlemslandenes økonomi, og yte kortsiktige nødlån til medlemmer som opplever økonomiske problemer.
- Hvert medlemsland må betale en kvote inn i fondet basert på hvor stor andel av verdensøkonomien landet står for.
Kilde: NTB
Styrket finansiell robusthet
IMF peker på at det finansielle systemet er mindre sårbart, etter at en rekke reformer ble gjennomført i 2022 og 2023. Samlet har tiltakene økt den finansielle robustheten ved å sikre at bankene opprettholder tilstrekkelige buffere, overholder forsvarlige utlånsstandarder og er forberedt på sjokk.
IMF peker videre på at politikerne bør fortsette å føre en stram politikk, selv om den finansielle usikkerheten har flatet ut. Den høye gjeldsgraden blant husholdningene kan vise seg problematisk ved vedvarende høye renter og økende arbeidsledighet.
Mindre oljeavhengighet
I rapporten trekker IMF fram at det norske arbeidsmarkedet har holdt seg solid. Samtidig uttrykker de bekymring for det store antallet nordmenn utenfor arbeidslivet, og peker samtidig på at Norge har den høyeste andelen av befolkningen på uføretrygd i OECD.
Derfor mener de at den viktigste reformen som venter er å reformere trygdesystemet. IMF ønsker at Norge innfører sterkere insentiver for å returnere til arbeidslivet, noe de mener mangler i dagens system.
Samtidig peker de på bedre planlegging av budsjetter som en viktig prioritet fremover. IMF poengterer at store utgifter som kommer over flere år, som økte utgifter til forsvar og eldreomsorg, krever god planlegging.
IMF understreker viktigheten av at økte utgifter må førere til en mer oljeavhengig offentlig sektor. For å unngå en esende offentlig sektor anbefaler IMF Norge å reformere skattesystemet for å gjøre det mer effektivt og å gjøre budsjettplanleggingen mer langsiktig.
Anbefaler kutt i formuesskatten
IMFs gjennomgang av norsk økonomi kommer en drøy uke etter at OECD kom med sin gjennomgang av norsk økonomi. OECD fremhevet at Norge er blant de høyeste i organisasjonen, og anbefalte blant annet kutt i formueskatten.
