Debattinnlegg: Hans Andreas Limi, nestleder i Fremskrittspartiet
I sin seneste prognoserapport skyver Statistisk sentralbyrå (SSB) sitt anslag for når vi vil se et første rentekutt i Norge til neste år, mot tidligere anslått i år. De peker på den svake norske kronen som begrunnelse for at Norges Bank vil vente med å kutte renten. I Sverige, USA, og EU har de allerede begynt å kutte rentene.
Det er flere årsaker til at den norske kronen er svak, men det er ikke til å komme bort fra at regjeringens politikk absolutt kan ha bidratt til å gjøre kronen svakere enn hva den ellers ville vært.
Verdipapirstatistikk fra SSB viser at utlendinger nå har nettosolgt aksjer i Norge i hele åtte kvartaler på rad
Da regjeringen Støre tiltrådte i 2021, ble euroen handlet for rundt 9,80 kroner. I skrivende stund handles den for rundt 11,80 kroner. Dollaren har steget fra 8,40 kroner til 10,60 kroner. Euroen og dollaren er blitt henholdsvis 20 og 26 prosent dyrere siden oktober 2021.
Også den svenske kronen har svekket seg i perioden, men den norske kronen har svekket seg rundt 50 prosent mer.
Hvis få vil investere i Norge, dempes etterspørselen etter kroner, og det bidrar til en svak kronekurs. Verdipapirstatistikk fra SSB viser at utlendinger nå har nettosolgt aksjer i Norge i hele åtte kvartaler på rad. Samtidig har en rekke nordmenn valgt å dra utenlands med formuene sine. Norge fremstår ikke som et attraktivt land å investere i, tilliten til norsk økonomi er lav. Hvorfor?
Jeg tør våge påstanden at finansminister Trygve Slagsvold Vedums (Sp) uforutsigbare skattepolitikk og påfølgende usikkerhet rundt rammebetingelsene til norsk næringsliv må ta sin del av skylden.
Vedum har økt både formuesskatten og utbytteskatten.
Den samlede marginalbeskatningen for selskapsskatt og utbytteskatt er nå 51,5 prosent, noe som plasserer oss fjerde høyest i Europa.
Vedum har også gjort uventede skatte- og avgiftsskjerpelser. Grunnrenteskatten på havbruk kom svært brått på for en hel næring. Den fremsto som et lite gjennomtenkt hastverksarbeid som skulle skaffe mer penger i statskassen. Den ekstra arbeidsgiveravgiften Vedum innførte i 2023 kom også overraskende, og var en svært uheldig skatt på arbeidskraft. Vedum har endelig innsett dette, og varsler at avgiften fjernes til neste år.
Dette er ikke forutsigbar skattepolitikk og stabile rammevilkår.
Som et tilleggsmoment er Vedum og Støre avhengig av støtte fra SV, et parti som er en stor bremsekloss for utviklingen av vår viktigste næring: olje og gass. SV har fått gjennomslag for å utsette 26. konsesjonsrunde ut stortingsperioden; leting etter olje og gass i nye områder er satt på vent. Det er negativt for norsk økonomi, og skaper ytterligere usikkerhet rundt rammevilkårene i Norge generelt, og for oljenæringen spesielt.
FrP mener vi må gjenreise tilliten til norsk økonomi og den norske kronen. Om vi får innflytelse etter neste års valg, vil vi lette skatte- og avgiftsbyrden både for folk og bedrifter. Formuesskatten som tynger norsk næringsliv bør fases ut, det generelle skattenivået bør ned, og nesten viktigst: forutsigbarheten må tilbake i finanspolitikken. Da kan Norge igjen bli et attraktivt land å satse i, både for nordmenn og utlendinger.
Hans Andreas Limi
Nestleder i FrP
