Hvis USA øker tollsatsene med 10 prosentpoeng, omtrent hva presidentkandidat Donald Trump har varslet en rekke ganger i valgkampen, så vil det gi en rekke utslag, men ikke på handelsbalansen.
Derimot vil resultatet være en tydelig svekkelse av verdens og USAs produksjon, og det vil føre til en mindre integrert global økonomi.
Det er hovedfunnet i en analyse fra Citi Research.
Rammer aksjer og proveny
Analysen er foretatt på Global Economic Model (GEM) fra Oxford Economics, men med noen justeringer i enkelte koeffisienter. I dette rammeverket legges det inn økt toll på amerikansk import fra Canada, Kina, Japan, Mexico, Taiwan, Sør-Korea og EU, altså drøyt tre fjerdedeler av amerikansk import. Tollsatsene økes med 10 prosentpoeng med virkning fra andre kvartal 2025.
Utslagene blir ulike fra marked til marked, men særlig aksjemarkedet, nivået på eksport og import, produksjonskostnader utenom lønn, produktivitet og skatteproveny får de største utslagene. Og utslagene rammer både eksportlandet og USA.
Brått BNP-fall
Sett med amerikanske øyne blir utslagene raske og store, før ting gjeninnhenter seg på mellomlang sikt.
BNP faller med 0,7 prosent de første 6-9 månedene. Kjerneinflasjonen øker umiddelbart med 0,6 prosent, før prisveksten etter kort tid vil følge omtrent samme bane som uten økt toll.
Dette gjør at Fed fortsatt vil kunne fokusere på faren på for høy arbeidsledighet, uten å bekymre seg mye over utsikter til for høy inflasjon.
Etter omtrent tre år er BNP-veksten også tilbake på samme nivå som uten toll-økningene.
Det mest slående resultatet i Citi-beregningene er utslagene på den amerikanske handelsbalansen. Økt toll vil dra ned både import og eksport omtrent like mye. Handelsbalansen vil styrke seg med 0,2 prosent over tid og det er «neppe det utslaget man forsøker å oppnå med en slik politikk», konstaterer Citi. En grunn til det neglisjerbare utslaget på handelsbalansen er at dollaren vil styrke seg, og dermed svekke eksporten og styrke importen.
Rammer verden
Utslagene for resten av verden blir derimot ikke neglisjerbare. Her vil BNP-veksten og -nivået falle varig, men utslagene på helt kort sikt er til gjengjeld mindre enn i USA. Derfor vil et toll-sjokk føre til marginale justeringer fra sentralbankene, om noen i det hele tatt.
Etter to års tid er veksttakten i økonomien tilbake på trend, men altså fra et varig lavere nivå.
For USA og resten av verden samlet vil et tollsjokk senke produksjonen med 0,3 prosent, mens utslaget for resten av verden alene havner rundt 0,4 prosent.
Hva med toll-hevn?
Citi-sjeføkonom Nathan Sheets viser imidlertid til at disse utslagene er forutsatt at andre land ikke svarer med egne hevinger av tollsatsene.
«Dette er ikke en troverdig forutsetning», medgir Sheets.
Dessuten er analysen basert på at det kun er pengepolitikken som eventuelt endres for å bøte på skadene. I praksis vil man trolig se tiltak også i finanspolitikken.
