I forrige uke brøt de langvarige forhandlingene om IA-avtalen, og dermed også om sykelønnsordningen, sammen. Mandag fulgte LO opp med å erklære at organisasjonen «bryter partsforholdene med arbeidsgiversiden», altså alle bilaterale samarbeid med alle arbeidsgiverorganisasjoner.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik kritiserer lekkasjer fra forhandlingsrommet og det hun opplever som forsøk på ekskludere LO fra prosessene, forhold hun kaller «et grovt tillitsbrudd».
Hva skjedde egentlig?
De ulike partene har ulike versjoner av hva som skjedde frem til bruddet.
En versjon Finansavisen har fått fra flere av de involverte går slik: LO nektet plent å røre sykelønnsordningen. Parallelt forhandlet NHO frem et utkast til en avtale med alle de resterende partene, uten at LO visste noe. LO sto alene igjen, og arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) hadde ikke noe grep i bakhånd for å hindre at LO de facto forlot forhandlingsbordet.
Bruddet handler altså om at LO marginaliserte seg selv, mer enn om at NHO og de andre organisasjonene forhandlet med skitne knep, ifølge de fleste av partene som var med i IA-forhandlingene.
– Dette er ren indremedisin for LO, sier en av partene om mandagens brudd.
Hva skjer videre?
Fra flere av de andre partene trekkes det frem at Følsvik ikke synes å ha samme kontroll over de motstridende kreftene internt i LO som sine forgjengere, og derfor må ty til en annen retorikk og en steilere holdning. LO-krefter peker derimot på at tillit mellom partene er avgjørende for den norske lønnsmodellen og frontfaget, og at det kan bli vanskeligere å holde friske lønnskrav nede internt i LO nå.
Ved vårens forhandlinger vil det være høyere skuldre, og mindre grad av tillit mellom partene. Et utfall kan bli at LO sentralt i mindre grad klarer, eventuelt ønsker, å dempe de friskeste lønnskravene internt. Et annet utfall er at arbeidsgiversiden i mindre grad klarer å kjøpe seg fri fra store lønnspåslag ved å tilby andre konsesjoner.
– På sporet igjen
– LO beskylder NHO for lekkasjer. Hva sier du?
– Vi har ofte blitt konfrontert av media med ting nesten samtidig som de er blitt sagt i møtene, så jeg skal ikke si hvem som lekker, men det har vært mange lekkasjer som ikke kommer fra oss, sier Ole Erik Almlid, adm. direktør i NHO.
– Vil dette bruddet påvirke lønnsforhandlingene og utfallet der?
– Det tror jeg ikke, men det må LO svare på. Det er LO som har brutt samarbeidet, og ikke bare med NHO, men med alle arbeidsgiverorganisasjonene. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at vi får dette på sporet igjen.
– Kilder fra forhandlingene hevder overfor Finansavisen at Peggy Hessen Følsvik ikke har like god kontroll over LO som forgjengerne, og derfor tyr til tøffere retorikk og grep. Er du enig?
– Det vil jeg ikke ha noen mening om.
Mer konflikt
– I en situasjon der industrien fortsatt har god lønnsomhet, kan det føre til høyere lønnskrav enn ellers, tror seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets om resultatet av den ferske konflikten.
Aamdal understreker at det ofte tidligere har vært vriene forhandlinger om hovedoppgjøret, uten at det har gjort selve lønnsforhandlingene vanskeligere.
– Men dette bruddet kan tyde på at de i mindre grad søker å finne fellesløsninger, tror han.
LO-lederen slår overfor NRK fast at NHO må signere avtalen om IA-avtalen:
– Om ikke går vi et iskaldt forhold i møte frem til tarifforhandlingene i vår.
Finansavisen fikk ikke svar på spørsmål til Følsvik mandag.
– Ikke avgjørende
Professor Steinar Holden, Universitetet i Oslo, har ledet en rekke offentlige utredninger om den norske lønnsdannelsen. Han mener det foreløpig er vanskelig å si hvor langt dette bruddet strekker seg.
– Vil LOs brudd med NHO føre til vanskeligere lønnsoppgjør og kunne påvirke utfallene av lønnsoppgjørene?
– Det er vanskelig å vite uten at man vet mer om hva som ligger i bruddet, men jeg tror ikke dette vil ha stor betydning for lønnsoppgjørene. Dette er profesjonelle aktører, som greier å finne bra løsninger sammen, mener Holden.
– Selv om denne prosessen med IA-forhandlingene har vært veldig krevende, tror jeg ikke dette vil ha noen avgjørende betydning for forhandlinger om lønn.
– Mindre moderasjon
– Det kan også bety at de ikke lenger ønsker å ta moderasjonsansvar i lønnsoppgjørene, ved at de ikke vil se de bredere effektene av lønnsoppgjørene, men heller vil se på kortsiktig gevinst for egne medlemmer.
