– Jeg ble ble helt fortapt i de svakt buede linjene og skarpe kantene i den rene «Florida»-designen på de gamle bildene av den blå og hvite Lanciaen, forteller Corrado Lopresto mens vi studerer Carrozzeria Pinin Farinas banebrytende linjene på hans nyrestaurerte prototype.
Med lavt tak og helt åpen vindusflate uten dørstolper skaper det en lekker, ubrutt linjeføring og proporsjoner som skulle danne skole for fremtiden. Ikke bare for Lancia, men mange av Pinin Farinas kunder.
Krisetid
Krisen var rett rundt hjørnet for Lancia i 1955. Den avanserte Aurelia-modellen var allerede blitt fem år gammel. Selv om Coupé-versjonen var hyllet som verdens første Gran Turismo og en vakker Spider var introdusert i 1954, var ikke salget som forventet.
Heller ikke den nyintroduserte og langt rimeligere Appia solgte i nærheten av hva som trengtes til å finansiere den ambisiøse racingsatsingen unge Gianni Lancia hadde dratt i gang etter at han arvet selskapet. Ikke bare i sportsvognracing, men sågar Formel 1.
Utover våren i 1955 sto skriften stadig tydeligere på veggen: Lancia-familien var ikke i stand til å betjene den enorme gjelden selskapet hadde opparbeidet. I kulissene sto Fiat som administrator av salget til Ferrari og sementmagnaten Carlo Pesenti.
Ferrari overtok hele Formel 1-stallen, og Pesenti skulle drive Lancia videre. Lancia hadde desperat behov av suksess med noe helt nytt for å overleve.
Pinin Farinas sensasjon
Midt i denne turbulente tiden dukket Pinin Farina opp med et radikalt forslag til en ny Lancia-modell på sin stand på Salone dell’Automobile di Torino i slutten av april 1955: Lancia Florida.
Ingen var forberedt på det de fikk se. Riktignok var Florida bygd på et eksisterende Aurelia-chassis. Det fantes ikke noe annet og mer fremtidsrettet å bygge på, men det var for så vidt ikke så viktig. Det viktige var formen.
Det fantes ingen eksempler i Pinin Farinas tidligere designportefølje som hintet om hva som var på gang. Mesteren Battista Pinin Farina kopierte definitivt ikke designen fra noen av sine konkurrenter i Torino, London, Milano eller Detroit for den saks skyld.
Og knapt noen forsto den gang hvilken innflytelse denne modellen ville få for bildesign i årene som fulgte.
Florida-designen representerte en stilendring som skulle influere europeisk og amerikansk bildesign i tiårene som fulgte. Den var definitivt en av de modellene som etablerte Pinin Farina som et av Italias viktigste designhus.
En ny designretning
Du kan se på det på denne måten: Tidligere hadde (nesten) alle biler sett ut som de var skulpturert av designeren fra én leirklump, mens Florida så ut som et korthus hvor hvert kort representerte flateelementer som var satt sammen på en oppsiktsvekkende ny og ren måte – nærmest uten noen form for ornamentering.
De horisontale linjene ble definert av beltelinjen som gikk fra framskjermene og strakk seg ubrutt inn på de høye bakskjermene hvor den smeltet sammen med linjen som ble dannet fra C-stolpen på en vakker måte.
Grillen var en variasjon over et tema Pinin Farina hadde brukt tidligere på mang en Ferrari og fjernt fra Lancias tradisjonelle front. Hovedlyktene ble plassert innenfor grillen, med små blinklamper i skjermene.
Proporsjonene på den nye bilen var uhyre moderne med en lang og slank profil med perfekt balanse mellom front og hekk. Fraværet av B-stolpe forsterket elegansen og ga interiøret en luftig følelse. Bilen på disse sider var den første 2-dørsversjonen som ble presentert i Torino var lakkert i mørkeblått med hvitt tak og bagasjelokk for å forsterke det visuelle ved designen. Det var helt i tiden med 1950-tallets lakkmønster.
Raske oppfølgere
Det tok ikke Pinin Farina lang tid å komme med en 4-dørs oppfølger til 2-dørsutgaven fra Torino. Den dukket opp i Paris allerede i september på samme Aurelia-plattform, men med litt andre proporsjoner på karosseriet.
4-dørsutgaven hadde i likhet med eksisterende modeller fra Lancia og Fiat dører som åpnet seg hver sin vei uten midtstolpe, noe som ga åpen tilgang til setene.
For øvrig var det små variasjoner på karosseridetaljer på de totalt tre 4-dørs Florida som ble bygd. Blant annet hadde 4-dørsversjonene et elegant, lavt scoop på panseret. Alle var lakkert i smakfulle tofargede lakkmønster.
Eksklusiv vennehandel
Blant de som var imponert over Lancia Florida da den dukket opp i 1955 var Lancias «norske» importør i California, Kjell Qvale. Foruten å være Lancias mann på den amerikanske vestkysten var Qvale allerede en god venn av Sergio Pinin Farina.
I 1954 hadde han kjøpt en unik Lancia Aurelia B52 Coupé direkte av Pinin Farina på Torino-salongen det året, og han var ikke sen om å bestille en Florida med venstreratt. Eksemplaret med chassis nummer B56S-10006 ble vist i Paris i 1955 før den ble overtatt av Qvale.
Han tok showbilen til San Francisco, hvor den ble registrert og beholdt av familien i noen år, før den ble solgt til en god kunde i byen. Etter noen år skiftet den igjen eier og vandret rundt på ulike hender i området før den havnet tilbake i Italia. Lopresto nøyde seg nemlig ikke med bare én av Florida-prototypene. Han ville ha begge utgaver.
I 2010, etter en omfattende restaurering, ble firedørsutgaven vist på Concorso Eleganza Villa d’Este. I fjor tok han så med den enda lekrere todørs utgaven til samme sted, hvor vi fikk fotografere en av de viktigste designikonene i bilhistorien.
Moderne hyllest
– Lancia Florida er snart 70 år gammel, så det er kanskje ikke så lett for alle å se hvilken betydning denne bilen hadde på utvikling av bildesign. Men den er definitivt et av de beste eksemplene på en bil som på en klar og tydelig måte staker ut en helt ny form for en bil – ikke bare designelementer. Den er en av mine absolutte favoritter, sier designnestoren Michael Robinson.
Det moderne utseendet på Florida imponerte og forundret så vel kunder som andre bilprodusenter den gang. Da Lancia fikk ny ledelse, ble det bestemt at etterfølgeren til Aurelia – Flaminia – skulle baseres på stilen og proporsjonene til Florida showbilene til Pinin Farina.
Fortsettelsen
Det gikk ikke mer enn et år før Lancia Flaminia Berlina ble introdusert i Torino i 1956 rundt de samme formene som showbilene. Riktignok med konvensjonelle dører og vinduer, men med en helt ny Lancia-grill avledet fra Florida.
Men det stoppet ikke der. Andre produsenter hadde også kontaktet Pinin Farina for å få tilsvarende sedan-designer til sine modeller. De dukket opp som «Farina» salooner på alle merker i BMCs B-serie og designsporene fant du igjen på så vel den langt større Vanden Plas Princess som knøttlille A40 Futura. Fiats Berlina-modeller i 1959 var definitivt Florida-inspirerte, og i 1960 kom den viktigste av «avleggerne» i form av Peugeot 404 på markedet.
Ved utgangen av 1950-tallet hadde Pinin Farina markert seg som selve mesteren av italiensk bildesign, og virksomheten ekspanderte kraftig.
Men problemene var ikke over for Lancia med introduksjonen av Flaminia Berlina og de mer spesialbygde Coupé-variantene. Utviklingen av modellen hadde nok på alle måter gått litt fort i svingene med så små ressurser som mulig, så barnesykdommene var langt flere enn ønskelig. Rust var bare en av dem, men for de som har overlevd viser de hvor moderne bildesign for 1960-tallet startet.
