Forliset av fregatten Helge Ingstad i 2018 er naturlig nok en viktig del av bildet.
– Da Riksrevisjonen la fram sin rapport i 2016, hadde vi fortsatt fem fregatter. Nå har vi kun fire igjen etter at KNM Helge Ingstad forliste i november 2018. Da gikk også deler som skulle understøtte hele flåten, tapt, påpeker riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Undersøkelsen av fregattvåpenets operative evne er altså en oppfølging av 2016-rapporten, som ble offentliggjort i 2017 i en nedgradert versjon.
– Svært alvorlig
Den gang konkluderte Riksrevisjonen blant annet at det var store mangler ved fartøyenes tekniske tilstand, tilgang til reservedeler og opplæring av personell og bemanning.
– I dag ser vi at det har skjedd forbedringer, men at flere av utfordringene fortsatt gjelder. Det går ut over fregattvåpenets operative evne, og er svært alvorlig, sier Schjøtt-Pedersen.
I tillegg har det vært store utfordringer med NH90-helikoptrene, som er svært viktige for fregattenes operative evner. Nå står helikoptrene på bakken og kontrakten med leverandøren er avsluttet.
– Konsekvensen er at vi ikke har og ikke har hatt et fregattvåpen som fungerer slik Stortinget opprinnelig forutsatte. Det er det ikke sikkert vi får heller med tanke på fartøyenes alder og de utfordringene som fortsatt ikke er løst, sier Schjøtt-Pedersen.
Glad for oppgraderinger
På grunn av fartøyenes alder lukker Riksrevisoren hele fregatt-saken og kommer ikke til å følge den opp videre.
Han understreker likevel at det er viktig å sette i gang og følge opp nødvendige tiltak så lenge dagens fregatter er i bruk.
– Vi merker oss at Forsvaret har planlagt omfattende oppgraderinger av fartøyene fra 2024. Det er positivt, sier Schjøtt-Pedersen til slutt – som det eneste positive punktet om fregattenes tilstand.
(NTB)
