I et blogginnlegg onsdag gir Frank Elderson, medlem av hovedstyret i ESB, en tydelig oppdatering på hvordan ESB vurderer utviklingen bankene i eurosonen har hatt i å ta høyde for klima- og miljørisiko. Der har de gårr gjennom 186 banker, som totalt sitter på eiendeler verdt 25 billioner euro.
«Glasset er ikke engang halvfullt», skriver han. Krav om økt kapital kan vente bankene som ikke gjør risikovurderinger til handling.
Forventer håndteringsevne innen 2024
Elderson er ikke nådig i sin vurdering av hvordan bankene ligger an. Han truer med at dersom bankene ikke kommer i gang med å «klimaendringssikre» kan ESB skalere opp hyppigheten av sine banktilsyn.
«Vi forventer at bankene fullt og helt evner å håndtere deres klima- og miljørelaterte risikoer innen utgangen av 2024.»
Han anerkjenner at risiko knyttet til endringer i klima og miljø har kommet seg inn på dagsordenen til bankene – og at noen har tatt grep – men han ser likevel fortsatt en stor forskjell mellom prat og handling.
«Klimaendringer har kommet seg til øverste nivå innen bankene, og noen førstesteg har blitt tatt. Men, det er en forskjell mellom å snakke om steg og å faktisk gå dem. En enda større forskjell er det å ta skrittene som faktisk trengs.»
ESBs tre forventede milepæler
1. ESB forventer at innen slutten av mars 2023, skal banker på en tilstrekkelig måte kategorisere klima- og miljørisiko, og gjennomføre en full vurdering av deres mulige virkning på bankens drift.
2. Innen utgangen av 2023 forventer ESB at banker inkluderer klima- og miljørisiko i deres strategi- og risikostyring.
3. Innen slutten av 2024 skal banker møte alle tilsynskrav fra ESBs guide på klima- og miljørelaterte risiko (fra 2020).
Det kan bli gjort individuelle unntak for banker.
Kilde: Den europeiske sentralbanken
Ser fellestrekk i manglene
ESB ser tydelige fellestrekk mellom bankene på hvilke punkter de ikke oppnår: risikoidentifisering, strategi, og gjennomføring.
I 96 prosent av bankene er det funnet blindsoner i deres identifisering av klima- og miljørisiko. Spesielt knyttet til hvilke sektorer og regioner som er utsatt, og hva som driver risikoen.
I de fleste bankers strategidokumenter finner man mange referanser til klimaendringer, men det skorter på hvordan bankene skal få på plass alternative, grønne inntekter. «Noen banker har bundet seg til å nå målet om nullutslipp innen 2050, men en faktisk definisjon på hva som er «nullutslipp» mangler.» De fleste bankene har heller ikke svart på hva de vil gjøre med kunder som ikke har «bærekraftige inntekter».
Mer enn halvparten av de undersøkte bankene har et grønt rammeverk, eller har gjort grønne forpliktelser, men de har ikke satt noen av planene til livs.
«(...) bankene har krav og handlingsplaner for hvordan de skal håndtere klienter som er involvert i aktiviteter med høy risiko», skriver Elderson, og fortsetter:
«Men, når vi vurderer reelle tilfeller, ser vi at deres klienter – selv store forurensere – noen ganger blir unntatt disse kravene.»
Elderson runder av med å gjøre det klart at det er ris bak speilet:
«Vi har informert om bankene at dersom de ikke klarer å ta klimaansvar venter det konsekvenser. Fristene vil bli fulgt opp nøye, og, om nødvendig vil det bli iverksatt tiltak som håndhever at målene møtes.»
