Finansavisen omtalte utleierushet i Oslo i går. Det er 45 prosent færre boliger til leie i hovedstaden enn på samme tid i fjor, og de går unna som varmt hvetebrød.
– Dette er en katastrofe. Og det er en varslet en. Det bygges altfor lite småleiligheter i Oslo. Vi er en by i vekst, og vi sier at vi ønsker studenter inn. Det har vi fått, men det er et stort avvik mellom hva vi tilbyr av studieplasser og hva vi tilbyr av bosteder. Jeg kan ikke forstå hvorfor det ikke legges til rette, sier Terje Tinholt i Tinholt Eiendom.
Fører til ulikhet
Den stramme tilbudssiden og den rekordhøye etterspørselen gir sitt utslag på prisene.
– Prisgaloppen er tatt helt av, og kommer bare til å fortsette inntil vi fikser problemet, sier Tinholt videre.
Dette fører ifølge Tinholt til stor ulikhet og en ekstrem skjevfordeling.
– De som kommer seg inn i markedet, får være med på toget. De andre blir sittende på perrongen, og må betale dyrt for det. Det er bare trist og leit, sier han.
Han mener det er altfor få små leiligheter. Flere av disse kunne ført til at flere kommer inn på boligmarkedet.
– Jeg fatter ikke hvorfor vi hvert eneste år havner i en situasjon hvor leietakere må betale altfor mye i leie. Det er ikke nok små leiligheter som kan kjøpes, og da går prisene i været, og det må da leies i stedet, forklarer han.
Politikernes skyld
– Dette er ikke rakettforskning. Det er jo bare å se på hvor mange som ønsker å kjøpe og leie, sier utbyggeren.
Tinholt mener det er tydelig hvem som må bære skylden.
– Det er ikke noen andre enn politikerne vi kan stille ansvarlig. Det er de som bestemmer, sier han.
Han stiller seg til disposisjon.
– Det er i alle fall ikke utbyggernes skyld. Vi er klare til å bygge hva som helst av mindre boliger. De er lette å selge og det er et stort behov for dem. Jeg fatter ikke hvorfor vi ikke får bygge mange flere mindre leiligheter, uttrykker Tinholt oppgitt.
– Alle utbyggere, og jeg tror jeg taler på vegne av de fleste, står klare til å bygge disse byggene.
Vil ha flere inn på boligmarkedet
Tinholt mener det er bra at flere har fått kjøpt, men fremhever at det rett og slett er altfor få boliger tilgjengelig, og uttrykker at det bør være et politisk mål å få flere inn på boligmarkedet.
– Vi har satt opp egenkapitalkravet på sekundærboliger og mange har fått kjøpt. Det var hensikten. Man vil jo at flere skal få kjøpt – men da må det være noe å tilby dem. Vi har altfor få små enheter, sier han.
Han tar også til orde for at normalfordelingsordningen ved boligbygging må kunne endres på, særlig i indre bysone, for å tilrettelegge og imøtekomme den økte urbaniseringen.
– Kommunen har sviktet innbyggerne
Haakon Riekeles, bystyrerepresentant i byutviklingsutvalget i Oslo Bystyre, og nestleder i Oslo Venstre, sier seg enig i Tinholts uttalelser når det gjelder for lav igangsetting.
– Generelt sett bygges det for lite i Oslo. Her har kommunen sviktet innbyggerne, og det er ikke rart boligprisene er så høye når man ser hvor få nye leiligheter det oppføres om dagen. Reguleringsprosessene tar alt for lang tid.
– At det kan ta opptil åtte-ni år å få gjennom en detaljregulering er helt hinsides, mener han.
Med ytterligere reguleringsprosesser, byggetid, og andre forsinkende faktorer forteller Riekeles om en totaltid fra kjøp av tomt til ferdigstillelse på over ti år for enkelte prosjekter.
Han frykter det vil føre til færre utbyggere i fremtiden, da mindre aktører ikke har råd til å sitte på tomter i lang tid uten å vite hva de faktisk kan bygge på tomten.
– Vi risikerer å sitte igjen med noen få store selskaper som kontrollerer «hele Oslo», og som dermed kan styre prisene, hva som bygges, når det bygges, og så videre, hevder Riekeles.
Når det gjelder antallet små leiligheter, og plasseringen av disse, er han derimot noe mer forsiktig enn Tinholt:
– Jeg mener vi må bli flinkere til å fordele de små leilighetene utover i de forskjellige bydelene. For øyeblikket er det mange mindre leiligheter i sentrum, sentrum øst og på østkanten.
Venstre-politikeren foreslår flere småleiligheter vestover, og nevner både Filipstad og Skøyen som utbyggingsområder hvor det kan være mulig å bygge etter befolkningens behov. Også videre vestover, i retning Bærum, mener han det er for få leiligheter i det nedre sjiktet, både hva gjelder størrelse og dermed også pris.
Videre mener Riekeles man burde vurdere å avvike noe fra nåværende leilighetsnorm, som tillater maksimum 35 prosent leiligheter mellom 35-50 kvadratmeter. I fire av de fem mest sentrale bydelene er det heller ikke lov til å bygge nye boliger som er mindre enn 35 kvadratmeter.
– Noen av leilighetene kan helt sikkert være under 35 kvadratmeter, men det viktigste er at vi bygger enda flere mellom 35 og 50.
– Halvparten av hovedstadens husholdninger er enslige, og den nest største gruppen er husholdninger på to personer, så det hadde nok vært lurt å bygge flere boliger i det størrelseintervallet, påpeker han.
Det har foreløpig ikke lykkes Finansavisen å få kontakt med byråd for byutvikling, Hanna Marcussen (MDG), eller byrådsleder Raymond Johansen (AP).
