<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Raser mot innleieforbud: – Helt feil medisin

Eirik Gjelsvik i entreprenørselskapet Backe kaller regjeringens foreslåtte innstramninger «ekstremt innskrenkende». Dyrere bygg er en mulig konsekvens, mener han.

Publisert 4. sep. 2022 kl. 14.33
Oppdatert 6. sep. 2022 klokken 09.51
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 880 ord
STANSER INNLEIE: Denne demonstranten visste neppe at han skulle få den nåværende regjeringen med på laget da han i 2017 gikk i tog for å fjerne innleid arbeidskraft på byggeplasser. Men fra 2023 blir ønsket hans antagelig oppfylt. Foto: NTB

Etter påtrykk fra LO har regjeringen foreslått store endringer i regelverket for inn- og utleie fra bemanningsselskaper. Målsetningen skal være flere faste ansettelser, men kan i praksis føre til en avskaffelse av bemanningsbransjen slik den fungerer i dag.

Det mener ihvertfall aktører Finansavisen har snakket med.

Entreprenører og andre selskaper blir – om lovproposisjonen vedtas – nødt til å ha egne ansatte også for å ta unna midlertidige topper i oppdragsmengden. Det skaper betydelige utfordringer, ifølge Eirik Gjelsvik, konsernsjef i entreprenørselskapet Backe.

Regjeringens forslag til innstramninger

 

Forslagene i lovproposisjonen:

  • En generell innstramming i adgangen til å leie inn fra bemanningsforetak, ved å oppheve adgangen til innleie «når arbeidet er av midlertidig karakter».
  • Å styrke innleides rett til fast ansettelse i innleievirksomheten, ved at innleie etter avtale med tillitsvalgte også skal gi rett til fast ansettelse etter en viss tid.
  • Å presisere skillet i lovverket mellom innleie og entreprise, for å unngå at innleie «feilklassifiseres» som entreprise.
  • Å etablere en godkjenningsordning for bemanningsforetak, med utvidede dokumentasjonskrav for å kunne leie ut arbeidskraft, og strengere sanksjoner og konsekvenser ved brudd. Nærmere regler fastsettes i forskrift.

I tillegg ønsker regjeringen å innføre en forskrift som gjør det totalt forbudt å leie inn personell på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold.

Kilde: Regjeringen

– Direkte vil det ikke ramme oss så mye, fordi vi har en lav andel innleid arbeidskraft. Men også vi har behov for en viss fleksibilitet ved topper eller om noe spesielt skulle skje. Det kan i perioder være 8–10 prosent av arbeidsstokken, sier Gjelsvik.

– Vil innstramningene bety dyrere bygg?

– Ja, det er en mulig konsekvens. Tilgangen på arbeidskraft blir mindre. Det vil mest ramme aktører med mye utenlandsk arbeidskraft. Mange av disse ønsker ikke faste ansettelser – de vil ha fleksibiliteten.

Ønsker bare fast ansatte

Regjeringen hevder at innstramningene vil gi et sikrere og mer produktivt arbeidsliv.

«Med disse endringene styrker vi det seriøse, ordnede arbeidslivet som vi vil skal kjennetegne Norge. Dette vil også gjøre det lettere å rekruttere flere ungdommer til de bransjene det gjelder», uttalte arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) i en pressemelding i sommer.

– SÆRDELES DÅRLIG DIALOG: Backe-sjef Eirik Gjelsvik. Foto: NTB

«Regjeringens forslag har også som mål å bidra til et samfunn som er mer produktivt og konkurransedyktig. Med faste ansettelser vil det også investeres mer i de ansattes kompetanse.»

Senioradvokat Kristian Foss Aalmo i Advokatfirmaet Glittertind bistår både bedrifter som leier inn personell og firmaer som leier det ut. Han har et annet syn på saken.

– Byggenæringen på Østlandet får et totalforbud mot innleie, og for andre næringer vil det kjennes ut som et tilnærmet forbud. Dersom forslaget går gjennom, kan innleie for de fleste virksomheter bare benyttes ved vikarbehov, altså ved sykdom og permisjoner, og ved tariffavtale, sier Aalmo.

–Bemanningsforetak vil jo ikke kunne drive kun basert på dette.

– Du tror det blir kroken på døra for flere bemanningsselskaper?

– Ja, det blir det nok. De må tenke annerledes for å ha et næringsgrunnlag.

Heller flere kontroller

«Innstramming av innleiereglene kan bety at virksomheter må gjøre endringer i hvordan de knytter til seg arbeidskraft», heter det fra regjeringshold.

– Muligheten til å få hjelp fra profesjonelle bemanningsvirksomheter blir borte. Det at virksomheter ikke kan hyre inn ekstra ansatte ved arbeidstopper, men selv må ansette på kort varsel, vil være krevende. Jeg mener fleksibiliteten til næringslivet nær sagt blir borte, sier Aalmo.

– KREVENDE: Senioradvokat Kristian Foss Aalmo i Advokatfirmaet Glittertind. Foto: Silje Sundt Kvadsheim

Han får støtte fra Gjelsvik:

– Man kan si mye om bemanningsselskapene, men de har vært flinke til å skaffe folk til byggenæringen, sier han.

– Kan du forstå regjeringens intensjon? Det er vel en del cowboyvirksomhet i byggebransjen?

– Selvsagt ønsker man et mer seriøst arbeidsliv, og det har vi i byggenæringen jobbet beinhardt for i mange år. Men dette mener vi er helt feil medisin. Det meste av byggenæringen er seriøs, men så har man useriøse elementer.  Da burde det heller være flere kontroller slik at man får tatt kriminelle, snarere enn å ramme en hel bransje, sier Gjelsvik.

– Den generelle innstramningen er ganske voldsom, og forbudet i Oslo-området er ekstremt innskrenkende.

Verre for de minste

Også Aalmo mener høyere byggekostnader kan bli en konsekvens.

– Ja. Når byggenæringen priser prosjekter, må de ta inn over seg at de må administrere alle ansettelsene selv, sier advokaten, som mener de større entreprenørene med et solid administrasjonsledd får en fordel, sier advokaten.

VIL STRAMME INN: Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap). Foto: NTB

AS Backe omsatte for 4,25 milliarder kroner i fjor, og er dermed ingen pusling. Gjelsvik er til en viss grad enig i at store selskaper som hans ikke vil få det fullt så ille som de minste aktørene.

– Har du bare 30 ansatte og får en topp, må du leie inn flere. Vi kan i større grad flekse. Men det vil jo ramme oss indirekte, ved at våre underleverandører får utfordringer, sier Backe-sjefen.

Forslaget til ny lov er nå sendt fra regjeringen til Stortinget for votering, etter å ha vært på en omfattende høringsrunde der arbeidsgiverorganisasjonene NHO og Virke flagget motstand.

– I næringslivet er det ramaskrik. Med Stortingets sammensetning vil nok forslaget bli vedtatt, selv om det kan komme justeringer i stortingsbehandlingen, sier Aalmo.

– Man kan håpe til siste stund. Dialogen har vært særdeles dårlig, mener Gjelsvik.