Publisert 28. jan. 2022
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 398 ord
UHOLDBAR VENTETID: Produsenter bærer stor risiko når oppgjøret utsettes 3–4 måneder for varer som er solgt nå, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Simen Berg
Mange er gjennom pandemien blitt avkrevd økte kredittider, dette på toppen av at byggevarekjedene før pandemien hadde unormalt lange kredittider på 60 til 90 dager. De ublu betalingsbetingelsene er ikke reversert ennå, selv om pandemien er blitt den nye normalen. Styrkeforholdet i vårt forhold til byggevarekjedene tvinger lokale leverandører til å akseptere forhold som setter eksistensen i fare. Produsenter bærer stor risiko når oppgjøret utsettes 3–4 måneder for varer som er solgt nå.
Hilde Widerøe Wibe. Foto: Norske Trevarer
La oss ta et eksempel med bedrift A, som har en omsetning på 30–40 millioner i løpet av et år. På et tidspunkt hadde den 8 millioner i utestående hos sine leverandører grunnet den lange kredittiden. Konsekvensen er at den ikke har egenkapital til å kunne investere i egen omstilling – for eksempel et fyringsanlegg som kunne bidratt til å varme opp fabrikken slik at bedriften kunne redusert strømregningen.
Næringslivet er avhengig av oppsparte midler til å investere i en bærekraftig produksjon. Problemet er at pengene renner ut før de kunne bli brukt til nødvendig omstilling. Corona fortsetter å skape usikkerhet, spesielt om det blir høye kostnader knyttet til forventet stort sykefravær. Råvareprisene har galoppert, og prisen på trevarer fortsetter å øke. Økte strømutgifter blir da en belastning som knapt er til å bære.
Konsekvensen er at all risiko er på leverandørene, som selv har store utfordringer med likviditeten
Byggenæringen er en kompleks verdikjede med alt fra leverandører av treinnredning, treindustri, arkitekter og rådgivere, entreprenører og håndverkere, utbyggere, byggherrer, boligprodusenter, eiendomsforvaltere, eiere av yrkesbygg, grossister og butikker. I en kjede burde alle ledd ha rimelige og like vilkår. Det er lovregulert hva man kan ta i forsinkelsesrente, men det er ingen krav til 30 dagers kredittid, som burde være regelen fremfor unntaket.
Konsekvensen er at all risiko er på leverandørene, som selv har store utfordringer med likviditeten.
Tidligere kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) ba ved starten av pandemien Statsbygg om å betale regninger før de forfaller. Samtidig oppfordret han alle andre bedrifter som er i stand til det, til å gjennomføre samme praksis. Leverandørene kan ikke være bank for andre ledd lenger frem i verdikjeden som krever lange kredittider. Vi trenger forsvarlig kreditthåndtering i øvrige ledd i verdikjeden og for hele byggenæringen. Kjedene bør opptre solidarisk og ikke skvise leverandørene sine til å akseptere ublu betalingsbetingelser.
Hilde Widerøe Wibe
Adm. direktør i NHO-foreningen Norske Trevarer