Norge risikerer å bli frakjørt

Skal man lykkes i en global konkurranse om fremtidens næringer, er tiden for å satse nå. Andre land beveger seg raskt: I vårt naboland Sverige bygger Northvolt og Volvo en batterifabrikk med 3.000 ansatte, i Chile satses det stort på hydrogen, og i Skottland ble det sist måned utlyst lisenser for betydelig mer havvind enn i Norge.

Frithjof Lund. Foto: McKinsey

Batterier, hydrogen og havvind er tre av næringene der vi i McKinsey mener at Norge allerede er i «pole position». Derfor haster det litt nå. Vi har i rapporten «Norge i morgen» regnet på ti mulighetsnæringer for Norge. Vi har vurdert mulighetene der Norge har særlig gode forutsetninger for å kunne hevde seg i den globale konkurransen frem mot 2030.

Lykkes vi, kan disse fremtidsnæringene generere over 200.000 nye arbeidsplasser og over 300 milliarder kroner i økt BNP-bidrag i 2030. Det tilsvarer opp mot 70 prosent av BNP-bidraget fra olje- og gassnæringen i dag.

Olje og gass har tjent oss godt i mange år, og vi skal fortsatt leve godt på den næringen i flere år. Samtidig vet vi at etterspørselen etter oljen vil gå ned, og vår jobb er å finne ut hva vi skal gjøre i stedet.

Vi er vant til å snakke om industribygging, men vi er mindre vant til å snakke om turisme, for eksempel, eller at Norge skal hevde seg i konkurransen med Facebook og Google

Derfor har vi sett etter mulighetene i de tre største globale trendene akkurat nå: Energiskiftet, bærekraft og digitalisering.

• Mulighetene fra energiskiftet er store, industrielle muligheter som må bygges på skuldrene av olje- og gassnæringen. Her har vi regnet på hydrogen, havvind, batterier, karbonfangst og -lagring og grønn maritim næring.
• Mulighetene fra bærekraftskiftet spiller på sterke norske tradisjoner og naturlige ressurser. Sirkularitet, havbruk og turisme er muligheter vi trekker frem her.
• Muligheter fra digitalskiftet er fremtidsnæringer der Norge ofte ikke nevnes, selv om vi har begynt å hevde oss. Forbrukerplattformer og industriell programvare er store muligheter, og Norge bør kunne være Nordens Silicon Valley like mye som Sverige kan det.

Les også

Havvind eller kjernekraft?

Vi er vant til å snakke om industribygging, men vi er mindre vant til å snakke om turisme, for eksempel, eller at Norge skal hevde seg i konkurransen med Facebook og Google. Det kan vi. Men da må vi ta noen viktige beslutninger nå.

For eksempel:

• Ledere i næringslivet må bestemme seg for å satse. I Sverige investeres fem ganger så mye privat kapital i digitale oppstartsselskaper som i Norge.
• Vi må tenke nytt om kompetansen vi trenger. For å lykkes med de digitale mulighetene, må vi faktisk syvdoble antallet studenter innen programmering og utvikling. Skal vi lykkes med batterier, trengs spesialiserte ingeniører. Kanskje kan det offentlige og det private gå sammen om å finansiere slike studieretninger, som vi har sett eksempler på i andre land.
• Så må det offentlige også spille sin rolle. Vi er uenige med dem som tror løsningen alene er mer subsidier fra det offentlige. Men enklere prosesser, for eksempel for å få godkjent veier til og fra batterifabrikker, eller enklere klassifisering av avfall til gjenvinning og gjenbruk, er viktig for å lykkes

Det kommer til å bli krevende, og det er ikke sikkert vi blir best i alle disipliner. Men toget går nå.

Vi har lykkes før med store omstillinger. Det er få land i verden som har høyere tillit mellom mennesker og til offentlige institusjoner. Vi har et trepartssamarbeid som binder folk sammen når store endringer skal gjennomføres. Det er våre «superkrefter», og de må vi bruke nå.

Frithjof Lund

Leder i McKinsey Norge