<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 6. juni 2022
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 598 ord
OMSTILLING: Vi står derfor overfor en større omstilling av hvordan man skal drive ansvarlig netthandel i EU. Regningen kan bli høy ved manglende etterlevelse, skriver Nicolai Halbo og Emile Schjønsby-Nolet i Simonsen Vogt Wiig. Foto: Zalando

Med forbrukervern og sanksjoner skal e-handel bygges

Styrket forbrukervern og EØS-avtalen betyr at nye regulatoriske krav fosser inn i landet. I tidevannsbølgen av lovgivning er Moderniseringsdirektivet blitt viet overraskende lite oppmerksomhet, skriver Nicolai Halbo og Emile Schjønsby-Nolet i Simonsen Vogt Wiig.

Moderniseringsdirektivet (EU 2019/2161) er ment som en oppstramming av forbrukervernet. Direktivet skal sikre forbrukerne tydeligere rettigheter, særlig ved bruk av digitale markedsplasser og kjøp av digitale tjenester. Implementeringen skulle i utgangspunktet være ferdig til 28. mai 2022. Departementet bearbeider imidlertid fremdeles innspillene fra høringsrunden i februar 2021. Det er derfor etter vårt syn usannsynlig at man får et lovvedtak her til lands før ut i 2023. Implementeringen er i rute i en rekke EU-land, som Danmark, Nederland, Frankrike og Tyskland. Ifølge høringsnotatet vil implementeringen av direktivet medføre endringer i digitalytelsesloven, markedsføringsloven, forbrukerkjøpsloven og angrerettloven.

Reglene for prisreklame og prissammenligningstjenester blir strengere. Man får i tillegg krav om å verifisere at brukeranmeldelser er reelle.

Transparens overfor forbrukere har vært et gjennomgangstema i EUs regulering av digitale tjenester. Dette er blant annet bakgrunnen for personvernregelverket sitt krav om personvernerklæringer. Moderniseringsdirektivet innfører nå flere, i hvert fall for forbrukerne, etterlengtede regler for tilbydere av varer- og tjenester på internett.

Næringsvirksomhet må opplyse om hvordan de beregner priser for personaliserte pristilbud basert på automatiserte avgjørelsesprosesser. Også reglene for prisreklame og prissammenligningstjenester blir strengere. Man får i tillegg krav om å verifisere at brukeranmeldelser er reelle. Forbrukere kan kreve å få tilbake eget innhold som er lastet opp på digitale tjenester, og gis klarere rettigheter om de opplever urimelig handelspraksis, økte rettigheter der forbrukerens motytelse er personopplysninger og krav om at kundeservice både er lett tilgjengelig og effektivt.

Nicolai Halbo, partner i Simonsen Vogt Wiig. Foto: Simonsen Vogt Wiig

Endringene vil nødvendiggjøre en gjennomgang av alt fra nettbutikkutforming, markedsføringsrutiner, mekanisme for å verifisere kundeomtaler og ikke minst tjeneste- og kjøpsvilkår.

Med Moderniseringsdirektivet skal man effektivisere sanksjoner for brudd på forbrukervernet.

Vi forventer at de nye reglene stort sett vil bli fulgt opp av bransjen, og at dette vil gå greit for seg gitt at man er tidlig ute med å skaffe seg oversikt og iverksette de nødvendige endringer. Det virkelig interessante slik vi ser det er imidlertid harmoniseringen av sanksjoner.

I møtet med tilbydere av digitale tjenester til forbruker har tendensen i EU vært å true med harde sanksjoner for brudd, som for eksempel på personvernområdet (GDPR). Med Moderniseringsdirektivet skal man effektivisere sanksjoner for brudd på forbrukervernet.

I Norge har vi ikke tidligere sanksjonert brudd på angreretts- og markedsføringsloven særlig hardt.

Gebyrenes størrelse er dramatiske. I tråd med direktivet er det foreslått en ny forskrift om utmåling av gebyrer, og taket er satt til det høyeste av 25 millioner kroner eller 4 prosent av virksomhetens årlige omsetning.

Emile Schjønsby-Nolet, advokatfullmektig i Simonsen Vogt Wiig. Foto: Simonsen Vogt Wiig

I Norge har vi ikke tidligere sanksjonert brudd på angreretts- og markedsføringsloven særlig hardt. Datatilsynet har begynt å utmåle bøter på store summer for brudd på personvernregelverket, men Forbrukertilsynet henger langt etter.

Antagelig vil vi, som tilfellet har vært med GDPR, etter hvert se store bøter ved grovere overtredelser.

EU har fastsatt en liste over tolkningsmomenter for ileggelse av sanksjoner. Formålet er at det skal være en mer enhetlig og konsekvent bruk av sanksjoner. Det vil etter all sannsynlighet føre til at også Forbrukertilsynet i Norge vil sanksjonere hardere, slik man blant annet gjør i Frankrike og Nederland. Antagelig vil vi, som tilfellet har vært med GDPR, etter hvert se store bøter ved grovere overtredelser.

Vi står derfor overfor en større omstilling av hvordan man skal drive ansvarlig netthandel i EU, og alle som tilbyr varer og tjenester til forbrukere på internett må finne ut hvilke endringer de skal innføre i sine digitale tjenester og markedsføringen av disse for å drive lovlig. Regningen kan bli høy ved manglende etterlevelse.

Nicolai Halbo 

Partner i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig

Emile Schjønsby-Nolet

Advokatfullmektig i Simonsen Vogt Wiig.