Det har aldri vært registrert flere cyberangrep i verden enn i 2022. I løpet av det siste året er også flere, store norske selskaper blitt rammet. Dessverre er den digitale kompetansen både på leder- og styrenivå fremdeles for dårlig, både til å beskytte bedriftens datasystemer og til å utnytte dem for vekst og konkurransekraft.
Det finnes knapt et styremedlem eller en bedriftsleder som vil si noe annet enn at digitalisering er av stor strategisk betydning både for egen virksomhet og samfunnsutviklingen. I samtaler med nærmere 70 styremedlemmer i norske bedrifter i 2020, innrømmet likevel over halvparten at de enten hadde lav, eller hverken høy eller lav, forståelse av digitalisering og hvordan digitale løsninger skaper forretningsverdi.
Kun halvparten av norske ledere mener bedriften de leder har tilstrekkelig og relevant digital kompetanse
De fleste styrer overlater fremdeles ansvaret for digitale initiativ til den administrative ledelsen i selskapet. Problemet er bare at kompetansen er for dårlig også på dette nivået. En undersøkelse utført nylig av Scentio Research på vegne av Capgemini viser at kun halvparten av norske ledere mener bedriften de leder har tilstrekkelig og relevant digital kompetanse for å sikre konkurransekraft og vekst. Like få mener at toppledelsen i egen virksomhet har kompetansen som trengs.
Funnene er både overraskende og bekymringsfulle. Digitalisering er en forutsetning for lønnsom vekst, for å møte nye regulatoriske krav, og for å realisere det grønne skiftet. Konsekvensene av manglende engasjement og kompetanse kan vært tapte muligheter for virksomheten, økt risiko for hele verdikjeder og svekket konkurransekraft for Norge.
Til nå har økt digital kompetanse i næringslivet først og fremst vært knyttet til automatisering, effektivisering og forretningsutvikling. Men digital kompetanse er vel så viktig for å beskytte drift og kjernevirksomhet og hindre at kundedata, forretningshemmeligheter og annen sensitiv informasjon blir angrepet eller kommer på avveie.
Økende digital sårbarhet er en global trend som har utviklet seg parallelt med nye teknologier og digitalisering av stadig flere enheter som blir sammenkoblet på nett.
Migrering av data og systemer til skybaserte tjenester bidrar til å redusere risikoen, men dette fritar verken styremedlemmer eller ledere for ansvaret å øke egen og virksomhetens kompetanse og forståelse for både muligheter og trusler forbundet med investeringer i teknologi og digitalisering.
Det er også et lederansvar å sørge for at beredskapsplaner er oppdatert, og at ledere og relevante fagpersoner deltar på jevnlige kriseøvelser for å trene på håndtering ulike risikoscenarioer.
Det regjeringsoppnevnte Digital 21-utvalget uttrykte i år bekymring for manglende digitale ferdigheter blant norske arbeidstakere. Utvalget pekte på dette som en alvorlig trussel fordi store deler av dagens sysselsatte kunne risikere å ende opp med utdatert kompetanse og dermed bli irrelevante på arbeidsmarkedet.
Undersøkelsen vår gir grunn til å tro at mange bedrifter i alle fall har tatt denne utfordringen på alvor. Hele tre av fire ledere sier de planlegger å øke den digitale kompetansen blant egne ansatte, ifølge undersøkelsen vår. Dette er gode nyheter for norsk konkurransekraft og arbeidsstyrke.
Håpet må være at lederne inkluderer seg selv blant kursdeltagerne. Inviter gjerne styret også. Betydning av IT-investeringer og forretningsmulighetene som ligger i bruk og deling av data har til nå ikke vært tilstrekkelig for å tvinge ledere og styremedlemmer tilbake til skolebenken. Trusler om dataangrep kan være det som må til.
Jens Middborg
Adm. direktør i Capgemini