Når forbrukerne blir gisler

Tar vi utgangspunkt i norgeskartet, er det flere leverandører av fiber. Bryter vi ned kartet på områder, er det gjennomgående én leverandør i de ulike områdene. Spesielt Telenor og Altibox utøver markedsmakt på en måte som ikke er forbrukervennlig.

Bare de færreste er klar over at halvparten av landets befolkning bare kan velge én leverandør.

Vi hadde aldri akseptert bare én dagligvarekjede, bare én bank eller at bare én strømleverandør fikk dominere. Dette godtar vi – enn så lenge – innen bredbånd. Praksisen gir høyere priser. Vi registrerer dessuten at stadig flere nordmenn har unødvendig høye hastigheter på fiberen til unødvendig høye priser. Bare de færreste er klar over at halvparten av landets befolkning bare kan velge én leverandør.

Den høye prisingen er mulig fordi det lokale monopolet langt på vei definerer både hastigheter og innhold.

Trond Bjorøy Larsen, adm. dir NextGenTel NextGenTel

Den forrige regjeringen pekte på monopolproblemet og heldigvis er det nå tverrpolitisk enighet på Stortinget om at kraftfulle endringer må til. Norsk Kommunikasjonsmyndighet (NKOM) varsler derfor regulering av bransjen. Regulering er helt nødvendig, og vi håper at dette arbeidet prioriteres.

«Den norske modellen» har eksempelvis ført til at kundene til Altibox har vært uten TV2 siden april

En av våre konkurrenter frykter å miste grepet i sine monopolområder og omtaler dominansen positivt som «Den norske modellen». Pirker vi i denne «modellen», handler den i all enkelhet om å melke kundene med henvisning til hvem som har lagt fiberen. «Den norske modellen» har eksempelvis ført til at kundene til Altibox har vært uten TV2 siden april. Det må legges til at også Telenor har hatt sine kamper for å diktere innholdet kundene skal få. Markedsmakten brukes altså ikke bare overfor forbrukerne, men også mot innholdsleverandører i form av diktat. Telenor er imidlertid mildt regulert mens uregulerte Altibox tviholder på dominansen.

Monopolene gjør at kundene ikke bare binder seg til raske linjer, men også binder seg til innhold i form av ulike TV-pakker.

Manglende reell regulering bidrar dermed til høyere priser og monopolsituasjonen gir ingen valgfrihet, også når det gjelder innhold. Monopolene gjør at kundene ikke bare binder seg til raske linjer, men også binder seg til innhold i form av ulike TV-pakker. Paradokset er at det som en av monopolistene omtaler som «Den norske modellen» har ført til at et stort antall nordmenn har vært uten en av våre to store TV-kanaler mer enn tre måneder. Et annet paradoks er at snaut 90 prosent av befolkningen har samme leverandør på TV og internett. De som kan velge blir straffet med høyere priser på bredbånd om de ikke bestiller TV-pakke samtidig.

Den eneste måten å få ned prisene på, er å tvinge monopolistene til å la utfordrere få kjøpe tilgang til fiberen.

Vi gjennomførte nylig en undersøkelse i befolkningen gjennom Infact. Undersøkelsen slår fast at rundt halvparten av befolkningen ville vurdert bytte av leverandør om det ga lavere priser. Den eneste måten å få ned prisene på, er å tvinge monopolistene til å la utfordrere, som NextGenTel, til å få kjøpe tilgang til fiberen. Dette regulatoriske grepet har fungert i mer enn 20 år innen mobil. Og dette regulatoriske grepet har gitt økt konkurranse i form av valgfrihet og lavere priser fordi det er flere leverandører.

Det norske fibermarkedet står derfor i en gisselsituasjon, og det er forbrukerne som er gisler.

Trond Bjorøy Larsen
Adm. direktør i NextGenTel