Norge er det landet i Europa hvor det er mest lønnsomt å drive forsikringsselskap. Markedet domineres av fire store selskaper, Gjensidige, If, Tryg og Fremtind. I tillegg kommer Eika og Frende, som er eid av sparebanker, mens småselskapene stort sett er eid av ulike interessegrupper. (Landkreditt, JBF og KNIF).
Bransjen leverte i 2021 historiens beste resultater. Det har vært trenden i flere år.
Konkurransen i skadeforsikringsmarkedet er nesten fraværende. De fire store opererer som et klassisk oligopol. De hevder det er konkurranse, men ingen ønsker å rugge båten. Den gode lønnsomheten kommer ikke kundene til gode.
Etter oppdrag fra Finansdepartementet leverte Kredittilsynet i 2006 en utredning med følgende tema: «Konkurransesituasjonen i skadeforsikringsmarkedet». Utredningen konkluderte blant annet med at det var vanskelig å si om det var svak konkurranse, men at dersom de gode resultatene holdt seg over en lengre periode, ville det være en indikasjon på at konkurransen var svak.
Siden den gang er lønnsomheten hos de etablerte forsikringsselskapene bare blitt bedre og bedre. Egenkapitalavkastningen i selskapene er rekordhøy, og barrierene for å etablere nye selskaper har aldri vært høyere.
I de fleste bransjer belønnes lojalitet. Som forsikringskunde i de store selskapene er situasjonen at jo mer lojal du er, jo dyrere blir forsikringen.
De store selskapene vil hevde at konkurransen er god og sunn, men så har heller aldri de store selskapene ønsket endringer i regelverket som har muliggjort konkurranse fra nye aktører
I andre markeder vil nyetableringer gi økt konkurranse og markedet vil regulere seg selv. Innen skadeforsikringsmarkedet beskyttes aktørene av høye etableringsbarrierer. Vi er alle enige om at forsikringsselskaper skal ha tilfredsstillende kapitalkrav. Dette har vært en av pilarene ved innføring av felles europeiske rammebetingelser (Solvens II), men hvorfor skal Norge stille vesentlig strengere krav enn andre europeiske land?
Det er mange år siden det ble etablert et nytt skadeforsikringsselskap i Norge. Nye aktører omgår høye etableringsbarrierer ved at risikoen bæres av utenlandske aktører. Tilsynet av disse bakenforliggende selskapene er ikke underlagt Finanstilsynet i Norge. Det fører til dårligere sikkerhet for norske kunder og mindre mulighet for norsk kontroll.
Finanstilsynet bør gjøre alvor av sitt løfte fra 2006 om å følge konkurransesituasjonen i skadeforsikringsbransjen nøye, og lempe på de særnorske kapitalkravene. Det vil gi norske investorer incentiv til å investere, noe som kommer norske forsikringskunder til gode samtidig som nye selskaper vil være underlagt norsk tilsyn.
De store selskapene vil hevde at konkurransen er god og sunn, men så har heller aldri de store selskapene ønsket endringer i regelverket som har muliggjort konkurranse fra nye aktører.
Håvard Jens Djupedal
Styreleder i Balder Forsikring
