Formuesskatten har flere problematiske sider. For det første tar den ikke hensyn til skatteevne. Man kan sitte på store verdier som utløser formuesskatt, men som er vanskelig å realisere slik at man får penger til å betale skatten.
Formuesbeskatning innebærer at de samme verdiene som allerede er beskattet flere ganger, beskattes på nytt hvert eneste år
For det andre innebærer formuesskatten kjedebeskatning, tidligere beskattede midler beskattes igjen (og igjen, og igjen …). I utgangspunktet beskattes verdier når de skapes, eksempelvis gjennom selskapsbeskatning. Deretter beskattes verdier igjen dersom de deles ut fra selskapssektoren til en privat eier. Men formuesbeskatning innebærer at de samme verdiene som allerede er beskattet flere ganger, beskattes på nytt hvert eneste år.
For det tredje er det kun personer bosatt i Norge som pålegges formuesskatt. Det er altså en bevisst forskjellsbehandling, der Norge favoriserer utlendinger fremfor nordmenn. Det gjør at virksomhetseiere og investorer vegrer seg for å flytte til Norge, og vi ser at nordmenn enkelt kan oppnå samme skatteposisjon ved å flytte til Sveits.
Skatteeffekten av utflytting er avhengig av flere faktorer. Enten kan skattyter emigrere skattemessig etter norsk internrett, eller etter skatteavtalen mellom Norge og tilflyttingslandet.
For å kunne emigrere etter norsk internrett må flere vilkår være oppfylt. Skattyteren må da selge boligen sin, og kan ikke oppholde seg i Norge i én eller flere perioder som overstiger 61 dager årlig de første tre årene etter utflytting.
Tre år etter utflyttingsåret anses man som skattemessig bosatt i Norge etter norsk internrett og er skattepliktig for all globalinntekt og formue. Dersom skattyter disponerer bolig i tilflyttingslandet, kan skattyter anses for skattemessig bosatt etter skatteavtalen, og fritas for formueskatt i Norge, i de tilfeller skatteavtalen omfatter formuesskatt.
Skattytere som flytter til Sveits anses også skattemessig hjemmehørende der etter lokal lovgivning. Skatteavtalen mellom Norge og Sveits skal forhindre en situasjon hvor man betaler skatt to steder. Den tildeler Sveits retten til å ilegge formuesskatt på skattytere som tar fast opphold der.
Avtalen er derfor spesielt gunstig for nordmenn med aksjeformue, som kan unngå norsk formuesskatt ved å flytte til Sveits. Flere av utflytterne har betydelige inntekter med i sekken – som den norske statskassen går glipp av. Etter at regjeringen i statsbudsjettet foreslo en betydelig regning til næringslivet, i tillegg til økt formuesskatt, kan man spekulere i om flere vil melde flytting fremover.
Morten Hereng Cristophersen
Leder for RSM Advokatfirma
Anine Karstensen
Senioradvokat i RSM Advokatfirma
