I statsbudsjettet sendes det ganske klare signaler om hva regjeringen ønsker med sitt skatteregime. Det skal bygges en mur av skatt for formuende personer som kan minne om hvordan høye tollsatser i sum kan utgjøre en tollmur. I motsetning til andre murer, er det klart hvem som skal betale for denne. Det er alle som flytter og som har latente aksjegevinster som overstiger en halv million kroner. Likevel er det langt fra sikkert at EØS-retten gir nødvendig byggetillatelse.
Det ligger i dagen at det må være en umiddelbar utflyttingsskatt, antagelig kombinert med en ordning hvor skattebetalingen fordeles over fem eller syv år
Det kan nemlig se ut som Torvik-utvalget, et skatteutvalg som skal berede grunnen for en mulig skattereform, kom til kort når det gjelder det EØS-rettslige. Det har ført til at regjeringen har startet en egen utredning om utflyttingsskatt, som ser på hvor strengt regelverket kan gjøres uten å komme i strid med EØS-avtalen.
Et spørsmål er om regjeringen nå vil få hjelp av sin våpendrager og EØS-ekspert Regjeringsadvokaten til å avklare hvor grensen eventuelt går, siden Torvik-utvalget antagelig strakk hendene i været. Regjeringsadvokaten har vært opptatt av det nasjonale handlingsrommet, og interessant nok påpekes også i statsbudsjettet at det er blitt et større handlingsrom på dette området. Kanskje er det Regjeringsadvokaten som nå skal hjelpe Vedum med å bygge skattemuren mot resten av Europa?
Det som uansett er klart, er at regjeringen er tydelig på at en betinget utflyttingsskatt for privatpersoner, som kan bortfalle etter fem år, ikke er god nok. En utvidelse av femårsfristen for skattebortfall virker heller ikke å være tilstrekkelig, regjeringen ønsker en innstramming som i større grad sikrer norsk beskatning. Det ligger i dagen at det må være en umiddelbar utflyttingsskatt, antagelig kombinert med en ordning hvor skattebetalingen fordeles over fem eller syv år.
Hittil har EU-domstolen bare godtatt betinget utflyttingsskatt som kan bortfalle når privatpersoner flytter. For selskaper har domstolen derimot godtatt ubetinget utflyttingsskatt. Det er noen vesentlige forskjeller mellom selskaper og privatpersoner: Et selskap kan flytte til en annen stat ved å sette opp en filial, uten at utflyttingsskatt utløses. Utflyttingsskatten utløses først dersom selskapet flytter hovedkontoret til utlandet, noe som sjelden skjer.
For privatpersoner finnes det ikke et alternativ til full flytting som for selskaper. Reglene om fri flyt av personer er en av de såkalte fire frihetene i EØS, hvor eventuelle unntak må begrunnes særskilt og det stilles strenge krav til begrunnelsen. Ved ubetinget utflyttingsskatt for privatpersoner, vil det i realiteten bli innført et flytteforbud for en del av befolkningen. Et slikt inngrep vil antagelig bli ansett som for uforholdsmessig av EFTA-domstolen, slik at regjeringen fort må velge et mindre inngripende alternativ for at det skal stå seg rettslig – som en betinget utflyttingsskatt.
Det blir interessant å se hvor langt regjeringen er villig å gå i saken. Går den for langt, blir den nødt til å tilbakebetale skatten som urettmessig er blitt krevd inn. Avskrekkingseffekten kan gjøre at det ikke er så farlig om grensen overskrides, for en avklaring vil uansett ligge noen år unna. Neste korsvei nå blir trolig et såkalt høringsnotat, som skal ut på høring. Siden alle piler peker mot at det nå vil skje en innstramming, er det sannsynlig at innstrammingen vil få virkning fra publiseringstidspunktet av høringsnotatet, for å begrense tilpasningsmulighetene.
Det er uklart om et slikt høringsnotat er noen uker eller måneder unna. For de som vurderer å flytte, kan det være et lodd i vektskålen i favør flytting, med mindre man ønsker økt formues- og utbyttebeskatning og det som må tilbys SV for et budsjettforlik.
Wensing Li
Daniel Herde
Skatteadvokater i Deloitte
