Formuesskatten kan representere betydelige utfordringer for dem som vil sikre videre kapitaloppbygging i et selskap. En metode for å unngå dette uten å måtte flytte til utlandet er å overføre aksjene i et selskap til en kontrollerende stiftelse.
Undertiden antydes at forskjellen i skatt på formue ikke blir så stor siden stiftelser også betaler formuesskatt. I virkeligheten vet nok få hvor mye formuesskatt som kan spares ved å overføre aksjer til en stiftelse – selv om den ikke er allmennyttig og skattefri.
Tallene viser hvor tilfeldig formuesskatten virker
Hvis stiftelsens hovedformål er å eie et næringsdrivende selskap, vil den bli formuesskattepliktig. Skal stiftelsen kvalifisere som allmennyttig og dermed skattefri, må det deles ut så mye midler fra stiftelsen at dette fremgår som hovedformålet med stiftelsen. De fleste vegrer seg for dette alternativet.
Det er likevel mye formuesskatt å spare. Formuesskattesatsen for skattepliktige foreninger og stiftelser er med den rødgrønne regjeringen doblet (i 2022 fra 0,15 prosent til 0,25 prosent og for 2023 til 0,3 prosent).
Dette må ses i lys av at en personlig eiers formuesskattesats er på 0,88 prosent (den formelle satsen på 1,1 prosent fratrukket «aksjerabatten» på 20 prosent). Alene satsforskjellen på 0,58 prosent (0,88 prosent minus 0,3 prosent) gir en reduksjon av formuesskatten på 65,9 prosent.
Dernest vil man ved å overføre aksjene til en stiftelse oppnå at stiftelsen, ikke en person, betaler formuesskatten. Når en person betaler formuesskatt på aksjer, må vedkommende som regel ta ut utbytte for å betale formuesskatten. Utbytte skattlegges etter forslaget for 2023 med 37,84 prosent (22 prosent skattesats x justeringsfaktor 1,72). Enkelt sagt øker utbytteskatten skattebelastningen på aksjeformue fra 0,88 prosent til 1,42 prosent. Dersom aksjene eies av en stiftelse, unngås utbytte og utbytteskatt som realistisk er en del av skatten på formue. Sammenlignet med en personlig aksjonærs formuesskatt, blir dermed reduksjonen 79 prosent (fra 1,42 prosent til 0,3 prosent).
Det er en slik ordning enkelte mener burde gjelde for formuesskatten på aksjer generelt: At den belastes selskapet.
At en skatt kan resultere i så drastiske handlinger, viser hvorfor det norske politiske miljø er nesten alene i verden om å holde fast ved den
For større foretak vil ofte det naturlige alternativ til privat eierskap være børsnotering. Børsnotering øker ytterligere fordelen med stiftelsers formuesskatt. Formuesskattegrunnlaget i en stiftelse fastsettes som i et ikke-børsnotert foretak ut fra eiendelenes skattemessige verdier. Undersøkelser anslår at gjennomsnittlig formuesskattegrunnlag for ikke-børsnoterte foretak utgjør 10 prosent av markedsverdien av aksjene som avgjør for børsnoterte selskaper. I ikke-børsnoterte selskaper og stiftelser med mye verdier i patenter, know-how, merkevarer og goodwill, kan formuesskattegrunnlaget bli nær null.
En stiftelses formuesskatt kan dermed bli 0,3 prosent x 0,1 = 0,03 prosent. Forskjellen mellom en personlig aksjonærs samlede skattebelastning på formue på 1,42 prosent blir 1,39 prosent (1,42 – 0,03). Med andre ord kan en reduksjon av samlet skatt på formue ved å overføre midler til en stiftelse i et skjematisert typetilfelle utgjøre 98 prosent.
Tallene viser hvor tilfeldig formuesskatten virker.
Blant fremgangsmåter for å unngå formuesskatt er emigrasjon, unngå børsnotering og gi bort aksjene, enten til nærstående som flytter ut av Norge eller til en stiftelse. At en skatt kan resultere i så drastiske handlinger, viser hvorfor det norske politiske miljø er nesten alene i verden om å holde fast ved den.
Men: Blir formuesskatten redusert eller opphevet, sitter man der hvis man har valgt stiftelsesvarianten for å slippe vekk. Det finnes ingen avtalekonstruksjon som kommer utenom stiftelseslovens krav til at overføringen må være definitiv.
Ole Gjems-Onstad
Professor emeritus i skatterett ved Handelshøyskolen BI
