CO2 Capsol ble i desember notert på børs. Bak noteringen sto SpareBank 1 Markets, som for øvrig er eneste meglerhus som dekker aksjen.
Karbonfangstselskapet ble tatt på Euronext Growth til 29,50 kroner, og børsverdien var på rundt 1,3 milliarder kroner. Ni måneder senere er 56 prosent av børsverdien barbert bort.
– Det er klart vi ikke er fornøyd med kursutviklingen, sier daglig leder Jan Kielland i CO2 Capsol.
– Prisingen bærer nok preg av at likviditeten i aksjen er forholdsvis lav og at vi foreløpig ikke er like mye på radarskjermen som enkelte andre selskaper innenfor samme sektor. Vi skulle ønske vi hadde et større volum i omsetningen da vi gikk på børs, men dette er vi ikke alene om.
Han viser til at mange lignende selskaper som jobber med overgangen til et lavkarbonsamfunn, spesielt på Euronext Growth, har fått en korreksjon.
– Angrer dere på valget av børsnoteringen?
– Nei. Vi er overbevist om at en børsnotering var det rette å gjøre. Det ble en handelsplass for aksjonærene, og samtidig har en notering gitt oss større muligheter når det gjelder markedsføring av teknologien vår, sier Kielland.
Røkke-rival
Det Røkke-dominerte Aker Carbon Capture er en av konkurrentene til CO2 Capsol. Men der sistnevnte har fått juling på børs, har Aker Carbon Capture steget over 300 prosent siden noteringen i august 2020. Selskapet har en markedsverdi på 12,3 milliarder kroner, mens CO2 Capsol har en verdi på i underkant av 700 millioner kroner.
Kielland er ikke bekymret og tror det er rom for flere aktører. På verdensbasis ønsker det å ta 5 prosent av markedet innen 2030 med et mål om å være sentrale i å akselerere overgangen til en negativ karbonfremtid.
– Vi har en teknologiløsning som gir lavere kostnader tilknyttet energiforbruk. I tillegg kan teknologien bygges som en enkeltstående enhet og kobles på når anlegget er klar til å ta i bruk CO2-fangst. Vi sparer derfor kunden for en stor risiko, sier han.
Videre forteller Kielland at investorinteressen er sterk, og at de over tid tror aksjonærbasen vil bestå av flere kjente navn. I dag har de blant annet Kristian Lundkvist, Ketil Skorstad og Kristian Falnes på eiersiden med eierandeler på henholdsvis 4,3, 0,7 og 0,6 prosent.
– Ketchup-effekt
Nylig signerte president Joe Biden i USA loven Inflation Reduction Act (IRA) som skal insentivere til karbonfangst. Her ble det vedtatt at bedrifter som fanger CO2 får skattefradrag på 85 dollar pr. tonn.
– I USA ser det ut til å bli en ketchup-effekt på karbonfangst. Dette har absolutt åpnet opp for et større marked, og vi jobber på spreng med flere prosjekter i USA, forteller Kielland.
– Flere selskaper over hele verden ser nå at karbonfangst blir lønnsomt, og markedet er raskt voksende. Frem til 2030 vil det være en 46 prosent årlig vekst i karbonfangst. Det vil si at markedet vil doble seg annethvert år, og vi ser dermed et betydelig vekstpotensial.
Blir bombardert
Kielland opplyser i dag om lite ledig kapasitet i selskapet, noe de er storfornøyde med.
– Går man to år tilbake i tid, drev vi mye med oppsøkende virksomhet. I dag har vi så vidt tid til dette ettersom vi nå får flere henvendelser i uken. Vi jobber knallhardt for å prioritere de henvendelsene som gir størst sannsynlighet for en lisensavtale, sier han.
Han legger til at de er i dialog med flere globale samarbeidspartnere.
– Vi er ydmyke på at et lite selskap med kanonteknologi ikke blir vinneren med mindre man lander samarbeid, sier Kielland.
Sommeren 2021 signerte CO2 Capsol en avtale med Stockholm Exergi om å levere karbonfangstteknologi til Skandinavias største anlegg. Ifølge Kielland er dette et av Europas største vekstprosjekter, og har gitt selskapet mer interesse internasjonalt.
Dette blir for øvrig ikke karbonfangstselskapets siste samarbeid med svenske selskaper.
– Vi tilbyr mobile testenheter. Den første enheten begynner å produsere hos Øresundskraft, et selskap lokalisert i Helsingborg i slutten av september, avslutter han.
